|
|
|
|
Stort klesforbruk gir konsekvenser for miljøet
Publisert: 03.11.05
Norges bomullsforbruk medfører et større forbruk av sprøytemiddel enn hele det norske jordbruket.
Veksten i klesimporten har i løpet av de siste 14 år vært på 76 prosent, ifølge en rapport fra Framtiden i våre hender.
Stort klesforbruk har store konsekvenser for miljøet. Bomullsproduksjonen krever mye vann og mye av verdens bomullsproduksjon skjer i områder der vann er en knapp ressurs.
|
|
 |
|
Det som en gang var verdens fjerde største innsjø, Aralsjøen, er nesten forsvunnet på grunn av intens bomullsprouduksjon.
En fjerdedel av verdens forbruk av sprøytemiddel mot insekter, som gjennomgående er den giftigste klassen av sprøytemiddel, skjer på bomullsmarkene.
Norges bomullsforbruk per innbygger ligger på mellom fire og fem ganger verdensgjennomsnittet. Det finnes helt enkelt ikke økologisk rom for at resten av verdens befolkning kan tillate seg et liknende forbruksnivå, ifølge FIVH, Framtiden i våre hender.
En utredning fra FIVH, (Hvit og ren, 2001) viser at Norges bomullsforbruk alene medfører et større forbruk av sprøytemiddel enn hele det norske jordbruket, et vannforbruk som svarer til det samtlige husholdninger i Tyskland har, og CO2-utslipp som svarer til 11-12 % av den norske bilparken.
Veksten i klesimporten har i løpet av de siste 14 år vært på 76 prosent. Samtidig er klær og sko nå reelt 43 prosent billigere enn i 1990. Det viser en beregning gjort av Framtiden i våre hender, basert på tall fra SSB.
Importen av klær til Norge økte, regnet i tonn, med over 10 prosent fra 2003 til 2004. I absolutte tall var økningen på over 6000 tonn, som er den største økningen i noen enkelt år siden 1990. Samtidig gikk realprisen ned med 7,3 prosent.
Importen av fottøy økte også med vel 10 prosent fra 2003 til 2004, eller fra 16.353 til 18.065 tonn. Den langsiktige økningen har likevel ikke vært fullt så sterk som for klær: importen av sko har økt med nokså nøyaktig 50 prosent siden 1990.
Billige klær øker kjøpelysten
En viktig årsak til at vi kjøper så mye klær, er sannsynligvis at de er blitt så billige. Realprisen gikk ned med 7,3 prosent fra 2003 til 2004, og fra 1990 til 2004 gikk realprisen på klær ned med 43 prosent. Mye av årsaken til at klær er blitt så billig, skyldes klesselskapenes jakt på billigere klær som skaper en beinhard konkurranse mellom utviklingsland. Det skrur lønn og arbeidsforhold nedover. Bomullsplukkerens lønn utgjør i følge en beregning av Norwatch 0,087 % av utsalgsprisen, fabrikkarbeiderens lønn utgjør 0,4 prosent, 33 prosent går til merkevareselskapet bak varen og 50 prosent til kjeden/butikken.
Forlag fra FIVH til hva du kan gjøre
Kjøp litt færre klær, og betal heller ekstra for bedre kvalitet.
Kjøp brukt
Gi dine gamle klær til Fretex
Plag personalet, og krev informasjon fra klesbutikken om etiske og økologiske forhold.
Hva kan tekstilbransjen gjøre
Fattige folk i produsentlandene må få høyere lønninger og bedre arbeidsforhold. Da må kleskonsernene stille etiske krav til seg selv, noe som vil innebære at kleskonsernene i Vesten tjener noe mindre for at folk i produsentlandene skal kunne tjene mer.
Kleskonsernene må etablere mer langsiktige, stabile avtaler med leverandørene.
Tekstilbransjen må etablere en merkeordning som garanterer at forbrukeren kjøper et plagg som er produsert på en miljømessig og etisk forsvarlig måte.
Hva kan myndighetene gjøre?
Jobbe for globalt bindene regelverk for multinasjonale selskaper virksomhet, herunder krav til arbeidsstandarder inklusive lønnnsforhold og miljøkrav
Gjeninnføre krav til opphavsmerking
Kilde: FIVH, Framtiden i våre hender
Tilbake til Hovedsiden
Motta nyhetsbrev fra Alternativopplysningen
Sist oppdatert: 03.11.05
|
|
|
