alternativ.no
ALTERNATIVopplysningen

Døden – venn eller medisinsk svikt?

Unni Nordbrenden, alternativ.no
Publisert: 21.04.06

Døden – venn eller fiende
Er det mulig for oss moderne mennesker å klare å gjøre oss til venns med døden? Å møte den med åpenhet, ærlighet og trygghet, og akseptere at nå er tiden inne for å dø?
En ting er sikkert - ingen unngår døden, men hvordan forholder vi oss til den, som døende, som pårørende eller som helsepersonell? Hvordan forholder vi oss til barn som skal dø, til barn som mister sine nærmeste.

-Det som jeg ser mer og mer, er at når det lages noe på temaet døden så er utgangspunktet at alle vil leve lengst mulig uansett pris, sier Unni Ranheim, journalist og forfatter. Dette er også en holdning hun har møtt både i helsevesenet og i aktuelle foreninger.
-Vil man foretrekke å dø av en sykdom og takker nei til videre behandling, er det like før det ropes på psykiater.

Er det rom i vår kultur for å ta opp temaer omkring døden, eller handler det i stor grad om å holde folk i live for enhver pris, så lenge som overhodet mulig? Ser vi på døden som en medisinsk svikt?

Hvorfor er vi så redde for døden? Hvorfor orker vi ikke å forholde oss til den? Hvorfor orker vi ikke å møte barn og unge som har mistet en de er glad i?

Dette er spørsmål Unni Ranheim har stilt og som har resultert i tre bøker. Gjennom samtaler med døende, pårørende og helsepersonell om tanker og følelser, har hun satt fokus på dette viktige temaet, som berører oss alle.

I 2002 ga hun ut boken ”Vær der for meg – om undgom død og sorg”. I den uttalte flere av ungdommene at de oppfattet døden som et tabuemne og at det var få som ville snakke åpent dem med om døden. De opplevde å ikke bli tatt på alvor, naboer som ikke hilser og lærere som ikke forstår at sorg varer. Denne boken har for mange blitt en nøkkel til å klare å kjenne på smerten et dødsfall fører med seg.

To år senere ga hun ut boken ”På talefot med døden – beretninger om livet”, der en rekke mennesker har delt sine tanker, følelser og opplevelser om livet og om døden. Disse har på ulike måter selv vært nødt til å forholde seg til døden, enten ved at de selv har en alvorlig sykdom, de har mistet sine kjære, vært døden nær eller de har fagbakgrunn knyttet til vårt forhold til døden.

I år kom boken ”Tid for å leve – tid for å dø”. I den berører hun for eksempel temaer som det å få lov å dø, om å få en dødsdom, om åndelighet, om håp og om verdighet og mye annet.

Hun har også gitt ut boken ”Tenkeboka – det blå hjertet” av Susanne på 8 år. Der tegner og skriver Susanne om hvordan det er å være åtte år og ha en mamma som er død. Den boken viser hvordan et barn kan jobbe med sorgen og døden på sin egen måte hvis hun bare får mulighet til det gjennom respekt og aksept fra voksne.

- Vi stenger vår egen og våre kjæres død ute fra livet vårt, mener Unni Ranheim. – Vi orker bare å lese og høre om naboens død, og om drap og ulykker som rammer alle ”de andre”. For vi vil heller lese om skjønnhetskurer, anti-rynkekremer, og leve i håpet om at forskerne snart finner genet for alderdom og død, så vi slipper å forholde oss til skrøpelighet, behov for pleie og deretter døden. På denne måten kan vi fortsette å lure oss selv og tro at vi kan overvinne naturen.
For som hun understreker, så er det ingen motsetning mellom det å bli venn med døden og å elske livet. Ved å akseptere døden får man et bedre liv, for man blir mer tilstede i sitt eget liv.


Kilder:
Tid for å LEVE – tid for å DØ, Unni Ranheim, 2006
Tenkeboka – det blå hjertet, Susanne 8 år, 2006.
På talefot med døden – beretninger om livet, Unni Ranheim 2004
Vær der for meg – om ungdom, død og sorg, Unni Ranheim, 2002
Mer info: www.uranusforlag.no

Tips en bekjent om denne siden!
Tilbake til Hovedsiden
Motta nyhetsbrev fra Alternativopplysningen


Sist oppdatert: 25-04-06

Ved bruk av artikkelstoff fra Alternativopplysningen ber vi om at alternativ.no blir oppgitt som kilde.




post@alternativopplysningen.no copyright ALTERNATIVopplysningen