Interessen for lys som behandlingsmetode for både psykiske og fysiske lidelser er økende.Sollys eller fullspektrumlys er viktig for menneskenes trivsel og helse. For lite eller feil lys over lengre tid skaper fysisk og psykisk ubalanse, i verste fall sykdom og nedsatt yteevne. Lys- og fargebehandling har flere tusen års tradisjoner i terapeutisk øyemed, og ble brukt allerede i oldtidens Hellas og Egypt.
I 1903 fikk den danske forskeren Nils Ryberg Finsen Nobelprisen i medisin for sin epokegjørende behandling av tuberkuløse hudlidelser ved hjelp av lys. På 1920- og 30-tallet forsket Harry Riley Spitler på lys og farger, og behandlet med hell ulike somatiske lidelser. Forskningen de siste ti-årene har gitt oss forståelse for at lys og mørke griper inn og styrer mange fysiologiske prosesser. Mange anser lysbehandling som fremtidens medisin, og interessen for lys som behandlingsmetode er økende.
Lysstimulering kan skje både i form av hvitt og av farget lys. Farget lysstimulering foregår sammen med en terapeut, og det har vist seg effektivt ved:
Utbrenthet, stress, hormonsvingninger, nedstemthet, depresjoner, søvnvansker, uro, bekymringer, selvbildeproblematikk og lese- og skrivevansker. I tillegg kan det øke motivasjon- og konsentrasjonsevnen.
Hvitt fullspektrumlys brukes oftest ved årstidssvingninger eller vinterdepresjoner som det gjerne kalles. Bakgrunnen for at dette oppstår er at kroppens biologiske klokke er i utakt fordi kroppen ikke får det naturlige dagslyset den trenger i tilstrekkelig mengde og varighet og til riktig tid på døgnet, forteller Grete Rynning.
Det hvite lyset hjelper også når du er døgnvill (som for eks. hos skiftarbeidere eller ved jet lag) og ved søvnvansker og manglende overskudd. I motsetning til det fargede lyset, kan en behandle seg selv hjemme ved hjelp av en lampe med hvitt lys.
Både kvaliteten og kvantiteten på lyset er viktig.
Les mer om det under ”Behandling med hvitt lys”.
Det er viktig å være nøye ved innkjøp av en lampe med hvitt fullspektrumlys. Svakere lamper krever kortere avstand til øynene og/eller lengre behandlingstid. Begge deler kan gjøre at det blir tyngre å få gjennomført behandlingen. Lampen bør også være godkjent som medisinsk elektrisk utstyr.
Det beste tidspunktet for lysstimuleringen varierer, da det avhenger av vedkommendes søvnmønster. Det anbefales derfor å rådføre seg med en relevant fagperson slik at resultatet blir mest mulig vellykket.
Mengden lys som den enkelte tar inn av det hvite lyset varierer også, det avhenger av hvor stort synsfeltet er. Mangelfull belysning (som vi gjerne har innendørs), stress og traumer kan påvirke den enkeltes synsfelt slik at det snevres inn. Det kan derfor være hensiktsmessig å måle synsfeltet før en går i gang med behandling med hvitt lys. Farget lysstimulering vil kunne utvide synsfeltet hvis det skulle vise seg å være nødvendig, og en slik behandling får en hos en lysterapeut.
Å kalle seg lysterapeut er ingen beskyttet tittel, og for å få best mulig kvalitetssikring på faget ble Norsk forening for lysstimulering stiftet i 1999. Lysmiljøet i Norge har nær kontakt med det internasjonale lys-miljøet, og foreningen har vært en av initiativtagerne i forhold til stiftelsen av den nye, internasjonale lysforeningen som så dagens lys i september 2004 i Sveits: International Light Association, ILA. Les mer under ”Norsk Forening for Lysstimulering har skapt historie”.
Norsk Forening for Lysstimulering (NFL)
Hvitt og farget lys brukes i økende grad i behandling i Norge i dag. Det finnes god empirisk erfaring med behandlingsformene, men det mangler fortsatt mye forskning når det gjelder farget lys. Med den økende populariteten er det også en økt fare for at useriøse aktører kommer på banen. Fordi lys er så lett tilgjengelig kan hvem som helst ta det i bruk og kalle det terapi. For å sikre videre seriøs og positiv utvikling for lysbehandlingen, har en gruppe fagpersoner som interesserer seg for og arbeider med lys gått sammen og dannet Norsk Forening for Lysstimulering, NFL. Foreningen består av terapeuter og forskere med minimum 3 års høyskoleutdanning innen sosial- og helsefag, pedagogikk eller andre fagretninger som blir godkjent av styret i NFL.
Lysterapeutene arbeider innenfor det feltet hvor de har sin opprinnelig utdanning og med lysstimulering som et tilleggs-verktøy. Pr. i dag foregår utdanning innen lysstimulering i form av forskjellige kurs arrangert av foreningen samt seminarer i inn- og utland.
Norsk Forening for Lysstimulering har skapt historie
Lysmiljøet i Norge har hele tiden hatt kontakt med det internasjonale lys-miljøet, og det ble etter hvert tydelig at det var ønskelig og nødvendig med et felles, internasjonalt forum. Norsk Forening for Lysstimulering har derfor vært en viktig drivkraft i stiftelsen av International Light Association, ILA, i september 2004. Foreningens medlemmer består bl.a. av leger, psykologer, sykepleiere, forskere, fysikere, optikere, optometrister, homeopater og akupunktører fra hhv. USA, Canada, Sveits, England, Belgia, Frankrike, Tyskland, Sverige og Norge.
En internasjonal felles utdanning er ett av foreningens viktigste mål, og det er nedsatt en egen utdannings-komite som skal arbeide for dette og hvor Norge er sterkt representert.
Forskning er selvfølgelig også et svært sentralt tema, både det å finne frem til relevant forskning som allerede foreligger samt stimulere til ny forskning.
MER OM LYSBEHANDLING - FORSKJELLIGE BEHANDLINGSMETODER:
Behandling med hvitt lys:
Som tidligere nevnt er hvitt lys den best dokumenterte og mest anerkjente lysbehandlingsmetoden og brukes i hovedsak ved vinterdepresjoner. Typiske symptomer på vinterdepresjon er tap av energi, tretthet, større søvnbehov ofte kombinert med dårlig søvn, mindre interesse for omgivelsene, man blir mindre sosialt anlagt, får ekstra lyst på søtsaker, endrer vekt og får nedsatt stemningsleie. Diagnosen vinterdepresjon og dens behandlingsmetode ble første gang beskrevet av den amerikanske psykiateren Normann Rosenthal i 1984. I Norge har det vært forsket på denne metoden både ved universitetene i Tromsø og Bergen, samt på Aker sykehus, Divisjon psykiatri.
Andre forskningsresultater tyder på at flere grupper - spesielt eldre med forskjøvet søvnmønster, skiftarbeidere og personer med “jet lag” - kan ha nytte av behandling med hvitt lys.
Behandlingsresultatet er avhengig av både kvaliteten og kvantiteten på lyset. Ved lysbehandlingen skal lyset treffe ansiktet og øynene, men en trenger ikke stirre rett inn i lampen. Hvis vi tar utgangspunkt i en lampe som ved en avstand på ca. 50 cm gir 10 000 lux inn i øynene, er behandlingstiden kun 30 minutter pr. dag. Ved en slik avstand kan en kombinere behandlingen med å spise frokost eller lese avisen. Etter 1-2 ukers behandling vil de fleste oppleve å få energien tilbake.
Downings lysbehandling:
Downings behandling med farget lys ble utviklet av den amerikanske optometristen (øyenlege) John Downing. Downings teori går ut på at mange mennesker har en ubalanse i det autonome nervesystemet, det ikke-viljestyrte nervesystemet. Dette medfører at en enten har for sterk sympaticus-påvirkning eller for sterk parasympaticus-påvirkning. Det er det sympatiske nervesystemet som setter kroppen i beredskap, og som blir aktivisert når det oppstår farer, f.eks. øker utskillelsen av adrenalin. Det parasympatiske nervesystem virker stort sett motsatt. Det sørger bl.a. for aktivitet i innvollsorganer når kroppen er i ro.
Downings metode går ut på å eksponere klienten for et blinkende lys fra et spesielt apparat. Lyskilden i apparatet er en gassblanding som tennes og slukkes slik at lyset blinker. Lysets sammensetning i henhold til elektromagnetiske bølger ligger tett opp mot solens spektrum. I tillegg brukes fargede filtre slik at det opereres med 11 farger pluss hvitt lys.
Downing hevder at de røde og gule fargene i spektrum gir en sympaticusstimulering, og de blå og fiolette en parasympaticusstimulering. Hans behandling går derfor ut på å la klienter med en overdreven sympaticuspåvirkning se på farger fra den motsatte enden av spekteret, det vil si blått eller fiolett, mens klienter med overdreven parasympaticuspåvirkning behandles med røde og gule farger.
Den vitenskapelige forklaringen på lysets virkninger i hjernen er beskrevet i en artikkel av John Downing. Les mer
Emotional Transformation Therapy, (ETT)
Emotional Transformation Therapy (ETT), er en videreutvikling av Downings behandlingsmetode, og ble utarbeidet av den amerikanske kliniske psykologen Steven Vazquez, Ph.D.
Vazquez fant ut at når han snakket med pasientene om deres problemer under lysstimuleringen, syntes det som den enkelte farge stimulerte til bearbeiding innenfor spesifikke psykiske områder. Han erfarte for eksempel at rødt virket opphissende både i aggressiv og seksuell retning, mens grønt virket beroligende. I tillegg fant han også at hver farge har sitt referanseområde i kroppen, noe som er til hjelp ved bearbeiding av psykosomatiske plager.
Ut fra Vazquez’ arbeid synes det som om farger kan styre pasienter i retning av temaer de har problemer med eller ønsker å snakke om. Dette kan være avhengig av hvilken assosiativ betydning fargen har for pasienten.
Videre fant Vazquez at ved å endre blinkefrekvensen kan en påvirke hjernebølgene. Frekvenser i teta-området, 4-8 Hz, letter bevisstgjøring av fortrengte minner. Stimulering i beta-området, over 12 Hz, gir fokus på her-og-nå-situasjonen.
ETT omfatter bruk av rytmisk blinkende farget lys til øynene, mens terapeuten guider klientens oppmerksomhet mot et ønsket mentalt innhold. Det er kjent at blinkende og farget lys ofte kan bringe hjernen i en spesifikk bevissthetstilstand. Forskjellige farger tenderer - som nevnt - til å gi tilgang til forskjellig psykologisk innhold, og blir brukt avhengig av klientens mål for behandlingen.
Ved å velge spesifikke farger og blinkehastighet kan en oppnå nøyaktig det ønskede resultat. Dette skjer fordi blinkende, farget lys hjelper til å få tilgang til hjernebølgemønstre som bringer frem ulike tilstander av bevisstheten. Den kliniske erfaringen er meget positiv og viser at ETT gjør den terapeutiske prosessen lettere, raskere og tryggere.
Vi så at hvitt lys har som mål å justere døgnrytmen i forbindelse med vinterdepresjon. I ETT er det klientens psykologiske fokus som er hovedfaktoren for å få til et målrettet spesifikt resultat. ETT kan anvendes til en hel rekke problemer. I psykoterapi kan metoden brukes ved depresjon, angst, rusmiddelavhengighet et cetera. Ved å bruke ETT mot stressdelen av sykdommer kan et vidt spekter av problemer avhjelpes, for eksempel fysisk smerte, nedsatt bevegelighet og så videre. Metoden har også vist seg å hjelpe på lærevansker og prestasjonsangst. ETT øker kreativiteten og gir tilgang på positive krefter hos klienten. Dette fører til at personen får et liv som i større grad blir preget av gode krefter og positiv livsutfoldelse. Dette fører igjen til en økt toleranse for tilværelsens mørke sider og skaper således bedre balanse mellom lys og mørke.
En annen fordel med ETT er kombinasjonen mellom lysets intensitet og terapeutens spørsmål. Når en sitter i et mørkt avlukke, er det ofte lettere å komme i kontakt med følelser, å åpne seg, gråte og komme inn på temaer som virker skremmende. Klienten trenger ikke å bruke krefter for å beholde fasaden. Samtidig er terapeuten så nær at kontakten oppleves som god for klienten uten at det skaper avhengighet til terapeuten. Kontakten er trygg, men også krevende, fordi den består i å være ærlig mot seg selv, dvele ved følelser og tore å kjenne på dem. Prosessen er imidlertid ikke mer krevende enn at klienten selv styrer graden av følelsesmessig intensitet.
Kilder:
Norsk Forening for Lysstimulering, Randi Marie Eide. e-post: psyfys@online.no
www.lysstimulering.no
Grete Rynning, Institutt for Lysstimulering, e-post: grete.rynning@lysstimulering.no
http://ifl.lysstimulering.no
Mental Helse, Bladet Sinn & Samfunn, Birgitte Finne Høifødt - www.mentalhelse.no
Finn behandler - søk på lysterapi
Tilbake til Hovedsiden
Motta nyhetsbrev fra Alternativopplysningen
Publisert: mandag 1. november 2004
Oppdatert sist: fredag 5. november 2004
|
