|
Manifest
Utdrag fra heftet:
En levende jord i krise -et felles kall til åndelig oppvåkning, 1994
Et hefte om økologi, religion og spiritualitet.
Et samarbeid mellom medlemmer av:
Alternativt Nettverk
Baháí-smfunnet i Oslo
Buddhistforbundet
Det Mosaiske Trossamfunn
Emmaus, Den norske kirke
Hare Krishna Bevegelsen
Islamic Cultural Centre Norway
Oslo Katolske Bispedømme, Kommisjon for Rettferdighet og fred
Vårt livsmiljø er i fare
Utemmet begjær, urett og undertrykkelse, fiendskap og kriger har alltid truet det menneskelige samfunn. Det dramatiske er at jordens livsmiljø er i fare. Mennesket står overfor en global, økologisk krise. Vi forsømmer å ta hensyn til at mennesker og natur utgjør et hele, og overser de gitte begrensninger for alt levende. Vår forbrukskultur oppløser ansvaret for balansen i naturen, for våre medmennesker og våre etterkommere. Noen få land bruker det meste av jordens ressurser. Vårt felles livsmiljø vil ikke tåle at hele verden kommer opp på et forbruksnivå som det priviligerte mindretallet idag tar som en selvfølge. Utviklingen skaper spenning og konflikter mellom landene, og uro og angst hos den enkelte. Vi aner krisens alvor, men vegrer oss for å erkjenne at den tvinger oss til å endre vår livsstil, vår produksjon og vårt forbruk.
Dilemma
Vårt dilemma er at vi i mange tilfeller vet hva som er rett, samtidig som vi i liten grad er villige til å ta følgende av vår erkjennelse. Vi vil ha fred, men unnlater å betale fredens pris; å bygge på tillit istedet for vold og selvtekt. Vi vil ha en bærekraftig utvikling for jordkloden, men fortsetter rovdriften på jordens begrensede ressurser. Vi aner at vi som mennesker bare er en del av jordens store vev, men lever som om vi var skilt fra naturen.
Håp
Likevel er håpet der. Håpet dør aldri. Daglig vekker det mennesker til å søke rettferdighet, til å arbeide for fred og til å verne den natur som vi alle er en del av. Det gjelder å la erkjennelsen av enhet med alt som er til modnes, og håpet styrkes slik at det kan forandre våre liv!
En dypere virkelighet
Som religiøse mennesker med en åndelig erkjennelse baserer vi våre liv på en dypere virkelighet. Vi erkjenner at vi står i en sammenheng som er større enn oss selv. Vi tror at denne dypeste virkelighet kaller på vår ydmykhet og vår hengivelse. Vi tror det finnes en Kjærlighet som er den dypeste kilden til vårt håp, og en universell Vilje som kaller oss til omvendelse.
En etisk og åndelig oppvåkning
Vi tror at den krisen vi står overfor er en moralsk krise – ja, dypest sett en åndelig krise. Derfor tror vi også at en etisk og åndelig oppvåkning er nødvendig om vi skal ha håp om å løse krisen som vårt livsmiljø er truet av. Til tross for manges gode vilje, er dagens holdninger og politikk preget av unnfallenhet og egeninteresse. Tankesystemer og samfunnsordninger som setter mennesket og den enkeltes materielle egennytte i sentrum er i ferd med å gjennomtrenge hele verdenssamfunnet. Forbrukersamfunnets selvopptatte materialisme har ført til en rotløshet og en fremmedgjorthet fra vårt dypere selv og den stor helheten som vi er en del av. Det materialistiske livssynet gjør ikke bare naturen til et objekt som vi kan skalte og valte med – også mennesket blir tingliggjort. Dermed står vi i fare for å miste troen på oss selv som skapende individer. Vi må vinne tilbake troen på menneskets gode skapekraft, i innlevelse med alt levende!
Religionens bidrag
Som religiøse mennesker har vi ulike ord for vår åndelige erkjennelse. Det som samler oss, er ønsker om å leve i samklang med en dypere virkelighet, Fra denne virkeligheten henter vi håp og kraft, -i tillit, bønn og meditasjon, i stillheten eller med de ord som er gitt oss. Vi ønsker å dele med andre de kildene vi øser av, og løfte fram religionenses oppfordring til å ta ansvar og tenke helhetlig. Vi innser samtidig at religionene bare kan være troverdige om de tar et oppgjør med de konflikter som har sitt utspring fra religionene selv. Vi må bygge ned fiendebilder, og vise respekt for hverandres tradisjoner, tro og religiøse erfaring. Også blant oss som tror trengs det en åndelig oppvåkning. Men vi er overbevist om at de grunnleggende erkjennelsene i våre religioner kan være med å vise en vei til framtida. Vi tror at den åndelige kraft som religionene åpner for, gir oss den grunnleggende tillitt til Livet som vi alle trenger, Våre religiøse fellesskap gir oss et feste for våre fundamentale verdier. De er åndelig hjem der vår forpliktelse på de grunnleggende verdier kan styrkes, og våre håp finne næring.
Dialog
I dialogen på tvers av livssyn og religioner har mange erfart at ved å dele det vi tror på når vi fram til større klarhet. Dialogen visker ikke ut forskjellene i våre åpenbare sannheter eller åndelige erkjennelsesveier. ofte styrker den forpliktelsen overfor det vi selv står for. Religionsdialogen kan også ha en smerte i seg, i møte mellom erkjennelser og handlingsveier som ikke alltid kan forenes. likevel søker dialogen et forsonet mangfold som gjør det mulig å finne en felles framtid for det menneslige samfunn og den kloden vi lever på. Vi opplever at dialogen om de dramatiske utfordringene som vi alle sår overfor, setter oss på sporet av grunnleggende fellesverdier for vårt liv på jorden, og håpsbilder som kan lede oss fram mot en felles klarhet og en felles forpliktelse til handling. Vi søker en åndelig klarhet som styrker vår bevissthet om å tilhøre en større helhet, på tvers av religionsgrenser, sosiale grenser, kjønnsgrenser og grenser mellom himmel og natur.
Åndelig utvikling
-det motsatte av selvopptatthet
Vi tror at åndelig utvikling er å åpne for de delene av oss selv som gjennom innlevelse og hengivelse knytter oss til andre mennesker og til Gud – til den stor livssammenheng og den dypeste virkelighet. Åndelig utvikling er det motsatte av selvopptatthet. Det er å styrke vår tilknytning til en større sammenheng, og dermed vår ansvarlighet og kjærlighet overfor alt som lever.
Oppvåkning og omvendelse
Vi står overfor et felles kall til åndelig nestekjærlighet og jordnær oppvåkning. Med oss selv som de første adressater, kaller vi til en forandring av vårt indre – en forandring av hele vår innstilling som kan føre til en forandring av våre måte å leve på. Vi kaller til en omvendelse fra de stier som fører til ødeleggelse, slik at vi sammen kan vinne de veier som fører til liv.
Den enkeltes og sammfunnets ansvar
Om vi skal kunne makte å snu utviklingen, må oppvåkningen følges av praktisk handling, hos den enkelte og samfunnet. Vi trenger en etisk bevissthet som tydeliggjør den enkeltes ansvar for å søke en ny livsstil, og de politiske institusjonenes ansvar for å utforme og iverksette en helhetlig politikk som bevarer og styrkes vårt fells livsmiljø. Samfunnet må sette rammer som hindrer at særinteresser tar seg til rette på fellesskapets og naturmijløets bekostning. Politiske institusjoner må målbevisst og konsekvent arbeide for en verdensomspennende omfordeling av tilgangen til ressursers slik at alle får mulighet til å ta del i menneskelig og økonomisk utvikling. Som et rikt samfunn med stor resurser må Norge ta mål av seg ril å bli et forbilde i en framtidsrettet, økologisk ansvarlig politikk. Skal vi komme videre med denne krevende oppgaven må enkeltmennesker, religionssamfunn og ideelee organisasjoner gå i bresjen. De må i fellesskap virke for at eierinteresser og arbeidstagkere i industrien og andre næringer, offentlige myndigheter og internasjonale samarbeidsorganisasjoner, aksepterer sitt moralske ansvar overfor alt som lever og forplikter seg til vern om helheten i det naturmiljø som alt liv er avhengig av.
Oslo, September 1994
Buddhistforbundet
Hare Krishna Bevegelsen
Det Mosaiske Trossamfunn
Emmaus, Den norsk kirke
Oslo Katolske Bispedømme, Kommisjon for Rettferdighet og fredag Islamic Cultural Centre Norway
Bahá´í-smfunnet i oslo
Alternativt Nettverk
Tips en bekjent om denne siden!
Motta nyhetsbrev fra Alternativopplysningen
Sist oppdatert: 04.01.08
|
