Massasje til psykisk syke


Unni Nordbrenden, alternativ.no
Publisert: 17.02.06

En studie gjort ved et sykehus i Østfold viser at massasje kan ha god effekt på dem som sliter psykisk. Pasienter som fikk fotmassasje ble roligere og hadde mindre behov for medisiner.

Studien ble gjennomført på ungdomspsykiatrisk avdeling ved Veum sykehus i Østfold, en avdeling for ungdom i alderen 14 –18 år.

Prosjektleder og sykepleier Marianne Istad

Avdelingen fikk, ved prosjektleder og sykepleier Marianne Istad, prosjektmidler fra Regionale barne og ungdomspsykiatri Oslo for å gjennomføre studien.

Over en periode på ni uker ble pasientene tilbudt et varmt fotbad med lavendel og lett fotmassasje med olje før leggetid. Dagen etter besvarte ungdommene et spørreskjema og det ble gjennomført intervjuer. 71 pasienter deltok i studien. En stor del av disse ungdommene fortalte at de vanligvis ofte er urolig på kvelden før de skal legge seg, har vansker med innsovning og har en forstyrret døgnrytme.
Positive resultater
Nesten alle ungdommene opplevde en god stemning i forbindelse med at massasjen ble gitt, og alle som tok imot tilbudet svarte at de opplevde fotmassasje som godt. De fleste sa også at de ble roligere etter behandlingen og 82% sa at de sov bedre. De fleste uttrykte at de ønsket at massasjetilbudet skulle fortsette etter prosjektperioden.

En av pasientene uttalte at massasjen gjorde at vedkommende ble mindre anspent, og at raseriet inni seg forsvant. En annen pasient kunne fortelle at fotmassasjen gjorde at hun ikke fikk så vondt i kroppen når hun la seg. Disse erfaringene er viktige fordi de bidrar til økt livskvalitet for den enkelte.

Opplæring
Alle ansatte ved sykehusavdelingen som ønsket å delta i prosjektet, fikk tilbud om opplæring i metoden. Interessen var stor og ialt ble 28 ansatte, - legen, psykologene, miljøterapeutene og nattevaktene opplært i teknikken.

Prosjektleder Marianne Istad har jobbet som sykepleier siden 1990. Hun har hatt praksis både innenfor somatikk, åpen omsorg, og psykiatri, og har ved alle virksomhetene gjennom disse årene massert føtter, med oppsiktsvekkende resultater. Metoden har derfor gjennom flere år utviklet seg gjennom hennes hender, med grunnlag fra den antroposofisk medisin.

-Vi ønsker gjennom prosjektet å videreutvikle og systematisere dette arbeidet. Samtidig ønsker vi å utvikle en ny form for behandling som kan være med på å dempe angst og uro, og dernest virke forebyggende på utagering og bruk av tvangsmidler. Vi tenker også at det er spennende og nyttig å videreformidle våre erfaringer til andre helseinstitusjoner, sier Marianne Istad.

Mer om masssasje
Massasje er en av de eldste helbredelsesmetodene man kjenner. Gjennom årtusener har massasjekunsten gått i arv som et middel for forebygging og lindring. Kineserne skrev ned sin viten om massasje allerede 2500 år før Kristus i sine visdomsbøker. I indiske vedabøker kan man se gudinner som masserer gudenes føtter. I Hellas kjente legene til massasje som terapeutisk virkemiddel. Hippokrates, legekunstens far, pekte på betydningen av å understøtte naturen og viste til at forskjellig tempo, rytme og kraft måtte variere med massasjens hensikt.

Den Romerske legen Celsius (ca. år 35 e. Kr.) viste til salving og lette gnidninger ved akutte sykdommer. Han beskrev i detaljer hvordan man skulle forholde seg ved variasjoner i feber og smerte. Historien viser varierte massasjeformer med og uten oljer og i kombinasjon med legemsøvelser.

Per Henrik Ling utviklet massasje og fysioterapi på 1800 tallet i Norden. I 1813 ble massasje det første godkjente faget i Stockholms Kungliga Gymnastiska Centralinstitutt, og dermed steg massasjens status. Massasje ble sett på som et viktig grunnlag for pasientpleie og ble derfor i 1904 obligatorisk opplæring på legestudiet. Manglende naturvitenskaplige begrunnelser og beviser for massasjens effekt i sykdomsbehandlingen resulterte senere til skepsis ovenfor dens verdi, og andre behandlingsmetoder ble derfor tatt i bruk. Det ble et nytt oppsving for massasje som metode i 1970 og 1980 tallet da det ble foretatt en del forskning på massasje og smertebehandling til pasienter med kreft. Siden dette har interessen for massasje og berøringens betydning bredt seg både innenfor det tradisjonelle og den alternative medisinske forståelsen.

Hva skjer i kroppen ved berøring
At fysisk berøring gjør oss godt og får oss til å slappe av vet vi av erfaring.
Kerstin Uvnäs Moberg er lege og professor i fysiologi, og en av verdens fremste eksperter på oxytocin. Oxytocin er et hormon og ett signalsubstans som frigjøres i kroppen ved vanlig fysisk berøring. Det styrer en rekke livsviktige funksjoner og er derfor avgjørende for vår overlevelse. Uvnäs Moberg mener at oxytocinet trolig har en samordnende funksjon av informasjon fra våre sanser. Ved fysisk berøring vil produksjonen av Oxytocin i hypothalamus øke. Stoffet transporteres via hypofysen til blodbanen, og via nervebaner videre til andre deler av det sentrale og autonome nervesystemet. Oxytocin virker som hormon og neurotransmitter samtidig. Dette gjør det mulig å samordne mange ulike fysiologiske prosesser i kroppen. Oxytocin øker parasympatisk aktivitet og demper det sympatiske nervesystemet. Vår oppførsel vil da kjennetegnes av mer avslapning, ro, økt konsentrasjon og økt interesse for sosiale kontakter.


Kilde: Prosjektrapport, "Massasje som miljøterapeutisk metode" som er utført av en prosjektgruppe under ledelse av Marianne Istad.


Tips en bekjent om denne siden!

Tilbake til Hovedsiden

Motta nyhetsbrev fra Alternativopplysningen


Sist oppdatert: 17.02.06

Ved bruk av artikkelstoff fra Alternativopplysningen ber vi om at alternativ.no blir oppgitt som kilde.




post@alternativopplysningen.no copyright ALTERNATIVopplysningen