Musikkterapi hjelper pasienter med nevrologiske sykdommer

Publisert: 03.01.05

Flere uavhengige rapporter har angitt at musikkterapi har vist lovende virkning på symptomer ved Parkinsons sykdom og andre nevrologiske sykdommer, skriver Audun Myskja i Tidsskrift for Den Norske Lægeforening

Pasienter med nevrologiske sykdommer opplever et vidt spektrum av plager, som ofte lindres ufullstendig ved konvensjonell behandling. Flere uavhengige rapporter har angitt at musikkterapi har vist lovende virkning på symptomer ved Parkinsons sykdom og andre nevrologiske sykdommer, noe som har ført til en systematisk utvikling av musikkterapi rettet spesifikt mot denne pasientgruppen.

Musikkterapi - på vei mot spesifikke metoder
Musikkterapi er et eget fagområde innen helsevesenet og pedagogikk, med standardisert utdanning, kvalifikasjon og sertifisering. Det som kjennetegner musikkterapi er anvendelsen av musikk som terapeutisk verktøy i behandling, lindring og rehabilitering av symptomer og sykdom, innen medisin, psykiatri og utviklingsforstyrrelser.
Grunnleggende kan man klassifisere forskjellige former for musikkterapi i to grove kategorier: aktiv og reseptiv. I den aktive formen for musikkterapi uttrykker pasienten seg gjennom sang, bevegelse eller spill på instrumenter. Ofte improviserer pasient og terapeut frem musikk sammen. I den passive eller reseptive formen lytter pasienten til musikk, ofte ledsaget av instrukser i avspenning og fantasireiser.
Man har økende holdepunkter for å tro at musikkterapi kan supplere konvensjonell behandling innen en rekke områder av medisinen. Bruk av musikk som positiv distraksjon og symptomlindring er blitt utbredt i intensivavdelinger og barneavdelinger. Individualisert musikk kan redusere uro og styrke velvære hos demente, og musikkterapi er i utstrakt bruk i palliativ medisin som støtte i livets sluttfase. Dokumentasjon av effekt er imidlertid særlig sterk for musikkterapi innen rehabilitering av nevrologiske sykdommer. Dette kan skyldes at man innen musikkterapeutiske fagmiljøer har utviklet spesifikke teknikker på bakgrunn av nevrobiologisk forskning. Man har fått økt forståelse av hvordan rytme støtter organisering av biologiske prosesser og kanskje kan spille en større rolle i kognitive funksjoner enn tidligere antatt. Ut fra denne viten er det blitt utviklet musikkterapeutiske metoder for å bedre funksjon ved tilstander der rytmisk regulering er svekket, eksempelvis Parkinsons sykdom.
Man kan dele disse inn i metoder for

* motorisk funksjon

* utvikling av språk og kognisjon

* livskvalitet og mestring

Det finnes dokumentasjon på at musikkterapi kan brukes som:
Støtte i hukommelsestrening, både ved normal evne til læring og ved læringsvansker, hos pasienter med Parkinsons sykdom og hos sykehjemspasienter

Oppmerksomhetstrening

Støtte til innlæring og forbedring av språk og tale.

Man har utviklet enkelte teknikker rettet mot spesifikke symptomer hos pasienter med nevrologiske lidelser: Melodisk intonasjonsterapi kan lette gjenvinning av tale hos slagpasienter med ekspressiv dysfasi. Rytmisk taletrening kan lette taleflyt ved Parkinsons sykdom og terapeutisk sang kan stimulere evne til vokalisering ved multippel sklerose og andre nevrodegenerative tilstander.

Musikkterapi og livskvalitet
Pasienter med nevrologiske lidelser kan komme inn i en vond sirkel preget av sosial tilbaketrekning og understimulering, noe som kan bidra til et akselererende symptombilde. Musikkterapi i grupper kan motvirke denne utviklingen ved å styrke sosial integrering gjennom å øke deltakernes evne til å forstå og tolke egne og andres behov, uttrykke følelser, finne positiv avledning og oppdage kreative ressurser.
En italiensk undersøkelse har vist at aktiv musikkterapi for pasienter med Parkinsons sykdom, med sang, bevegelse til musikk og improviserte toner og bevegelser kan gi signifikant bedring av ADL, stemningsleie og grunnleggende tilfredshet. En undergruppe som fikk passiv musikkterapi med lytting til musikk hadde ikke tilsvarende bedring. Fysioterapi hadde i denne undersøkelsen kun virkning på rigiditet, ikke livskvalitetsvariablene. Artikkelforfatterne angir at dette funnet kan tyde på at musikkterapi kan ha et høyere nivå av sensorisk stimulering og personlig interaksjon enn fysioterapi. Bedringen av ADL, stemningsleie og grunnleggende tilfredshet hadde tendens til å gå tilbake etter to måneder. Dette funnet bekrefter betydningen av oppfølging over tid. Egenøvelser til regelmessig hjemmetrening, i form av sang, dans, gangtrening og avspenning til musikk kan hjelpe til å hindre tilbakefall.
Vi vet ikke om musikkterapi kan forebygge nevrologiske sykdommer. Enkelte studier peker imidlertid på en sammenheng mellom kulturelle aktiviteter og helseutvikling i eldre år, og kan tyde på at fritidsaktiviteter som kortspill, lesing, dans og regelmessig musikkutøvelse kan bidra til å støtte og opprettholde kognitive funksjoner, og kanskje påvirke mortalitet. Man har ikke sikre holdepunkter for at dette er en effekt som spesifikt eller eksklusivt knytter seg til musikk.

Musikkterapi ved nevrologiske sykdommer har fått økt utbredelse det siste tiåret, noe som kan skyldes at man i særlig grad har utviklet spesifikke teknikker for denne sykdomsgruppen, basert på nevrobiologisk forskning. Ut fra den foreliggende faglitteratur er det grunnlag for å anbefale økt anvendelse av musikkterapi for denne pasientgruppen, men det er behov for større systematiske studier for å øke vår viten om hvordan musikkterapi kan anvendes presist og effektivt som supplerende behandling ved nevrologiske lidelser.

Kilde: Tidsskrift for Den Norske Lægeforening, Audun Myskja




Tilbake til Hovedsiden

Motta nyhetsbrev fra Alternativopplysningen


Sist oppdatert: 03.01.05




post@alternativopplysningen.no copyright ALTERNATIVopplysningen