|
Tinninglapp-epilepsi
Tinninglapp-epilepsi er en form for epilepsi som hos noen få pasienter kan gi en særegen bieffekt. De får religiøse hallusinasjoner. Og nettopp denne bieffekten har flere forskere grepet tak i, fordi de tror at noe av svaret på hvor religiøs tro kommer fra, kan ligge nettopp her. Denne formen for epilepsi blir til og med brukt til å forklare hvordan et helt kirkesamfunn ble til. ”7. dagsadventistene” er et av de kirkesamfunnene i verden som øker mest. De har i dag 12 millioner medlemmer. Kirkesamfunnet bygger mye av sin tro på skrifter av en kvinne fra Maine i USA som ble født i 1827. Hun het Ellen White, og i løpet av sitt liv skrev hun mer enn 100.000 sider om sin religiøse tro. Inspirert av Gud la hun fram en streng morallære som tok avstand fra både tedrikking og onani. I skriftene hennes finnes også beskrivelser av en rekke av hennes egne religiøse opplevelser. Etterfølgerne hennes ser på henne som en profet.
Slått med stein som barn
Det var da forskere begynte å studere Ellen Whites barndom at de hang seg opp i en spesiell hendelse. Da hun var 9 år, ble hun forfulgt på vei hjem fra skolen av en eldre pike. Denne piken kastet en stein som traff Ellen midt på nesen. Hun besvimte og ble liggende i en form for koma i tre uker. Etter denne episoden endret hun personlighet, og hun klarte aldri mer å vende tilbake til skolen. Hun ble svært moraliserende og religiøs. Professor Gregory Holmes ved Dartmouth Medical School i USA tror det er en sammenheng mellom hodeskaden og Ellens religiøse visjoner. Holmes regnes som en av verdens fremste eksperter på barnenevrologi. Han mener det er overveiende sannsynlig at hun fikk Tinninglapp-epilepsi etter å ha blitt truffet av steinen. Holmes blir imidlertid imøtegått av dr. Daniel Giang ved Loma University Medical Center i USA. Han mener at tinninglappene ligger for langt unna nesen til at Ellen kunne blitt skadet i denne delen av hjernen. Det er likevel et faktum at mange av Ellen Whites symptomer stemmer helt med tilstanden Tinninglapp-epilepsi.
Seksuelt ladde ord
Professor Vilayanur Ramachandran ved University of California har undersøkt om det er en sammenheng mellom tinninglappene og religiøse opplevelser. Han gjennomførte et forsøk som skulle sammenligne hjernene til folk med og uten tinninglapp-epilepsi. Forsøkspersonene fikk montert elektroder på fingertuppene for å måle forandringer i huden. Elektrodene oppfattet svette i huden når forsøkspersonene så på en skjerm der det kom opp ulike ord. Ingen ”normale” personer fikk svettereaksjoner når ordet ”bord” dukket opp. Kom derimot ”sex” opp på skjermen, piplet svetten fram. Med de epileptiske forsøkspersonene var det annerledes. Da nøytrale ord og seksuelt ladde ord kom opp på skjermen, ga de liten eller ingen respons. Da ”Gud” ble vist på skjermen, ga det store utslag hos epileptikerne. Med andre ord reagerte de helt annerledes enn den andre gruppen forsøkspersoner. Dette var det aller første kliniske funnet som viste at kroppens fysiske respons på religiøse bilder var knyttet til aktiviteter i tinninglappene i hjernen. Forskere tror nå at det som skjer i hjernen på pasienter med tinninglappepilesi, kan være en ekstrem form for det som foregår i alle hjerner. Den nye vitenskapen blir kalt nevroteologi.
Religion og magnetiske felt
Forskere mener også å ha klart å provosere fram en religiøs opplevelse hos hvem som helst som får stimulert tinninglappene. Dr. Michael Persinger ved Laurentian University i Canada har utviklet et apparat som lager et svakt magnetisk felt over tinninglappene. Når dette apparatet, montert inni en motorsykkelhjelm, blir aktivert, gir det en opplevelse som føles på samme måte som en ekte religiøs åpenbaring. Forsøkspersoner får en følelse av ikke å være alene i rommet. Etter at 1.000 forsøkspersoner hadde fått prøvd seg med motor-sykkelhjelmen, kunne dr. Persinger konkludere med at 80 prosent av dem fikk religiøse opplevelser når tinninglappene ble stimulert ved hjelp av elektromagnetiske felt.
Religiøs tro og evolusjonen
Dr. Persinger og flere andre har bare gjort et begynnende arbeid innefor nevroteologien. Det som derimot er sikkert, er at religiøs tro er alt for sammensatt til at det enkelt kan forklares som aktivitet i en viss del av hjernen. Men flere funn antyder at hva vi tror er nøye styrt av hjernens fysiske natur. Fremdeles kan ingen svare på hvorfor vi har utviklet denne evnen til å tro. Kanskje er det en utviklingshistorisk forklaring. Det er uansett alt for tidlig å bruke nevroteologien til å bortforklare folks religiøse tro. Gud kan ikke avvises som bare en reaksjon i hjernen.
Kilde: Schrödinger spesial, Kari Hustad
Tilbake til Hovedsiden
Motta nyhetsbrev fra Alternativopplysningen
