Øvyind Solum er en sentral person i det norske alternativmiljøet. Han startet Alternativt Nettverk i 1992, en organisasjon hvis hovedgeskjeft var å utgi tidsskriftet med samme navn. Bladet ble en møteplass for den norske alternativbransjen. Det har vokst betraktelig og går i dag under navnet Visjon.

Alternativt Nettverk arrangerer også de årlige alternativmessene i Oslo, Bergen og Trondheim, og drev i flere år et stort kurssenter på Kampen i Oslo. Øyvind Solum har vært aktiv i Kilden Økosamfunn, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og Holistisk Forbund, foruten at han har bidratt til en rekke andre alternative og holistiske initiativ. Alternativopplysningen møtte Øyvind for å ta en prat om hans bakgrunn og hvor han står i dag.

Øyvind hadde allerede som barn hva man kan kalle mystiske erfaringer:
– Helt fra barnehagealder hadde jeg opplevelser av en tilstedeværelse av noe jeg opplevde som lysvesener, som minnet meg om at det fantes en verden av lys og kjærlighet som jeg var forbundet med og kom fra. Lysvesenene påminnet meg om at godhet, kjærlighet og sannhet var noe reelt og at dette var kjernen i hva jeg skulle gjøre og hvem jeg var.

Samfunnsengasjement og spiritualitet er samme sak
Noe som kjennetegner Øyvind Solum er at han i tillegg til interessen for spiritualitet og selvutvikling har et sterkt samfunnsengasjement.

– Som liten gutt tenkte jeg at jeg kanskje burde bli politimann, i et litt enkelt ønske om å kjempe for det gode. Senere tenkte jeg på om jeg skulle kaste meg inn i politikken og på den måten bidra til å skape en bedre verden. Jeg var ”yrkesdemonstrant” fra før jeg var tenåring og var med i demonstrasjonstog mot imperialisme, atomkraft og krig og det meste annet som var oppe på den tiden.

Samtidig hadde jeg hva man kan kalle mystiske opplevelser, og disse to sidene av meg møttes da jeg så at dette kanskje kunne bli del av det samme engasjementet. Jeg begynte å forstå at menneskets bevissthet kanskje var nøkkelen til en virkelig endring. Hvis ikke den er med – folks bevissthet og holdninger og egenutvikling – så kan man endre så mye på det politiske systemet man vil, men det vil bare bli skapt nye former for ubalanser.

Grunnerfaringene i mennesket og universet
– Etter at jeg meldte meg ut av statskirken som fjortenåring og i en periode avviste all religion, opplevde jeg til min forbauselse at jeg fortsatte å ha hva man kan kalle åndelige erfaringer. Jeg begynte å skjønne at det finnes noen grunnerfaringer i mennesket og i universet, som godt kan kalles åndelige, som er uavhengige av hvilke forestillinger man måtte ha om det hellige, selv om de blir formet av vårt kulturelle og psykologiske ståsted. Det gjorde meg veldig interessert i å finne ut mer om hva disse grunnerfaringene egentlig er.

Jeg lånte og kjøpte masse bøker og var i kontakt med mange forskjellige mennesker, som buddhister, sjamaner, sufier og etterhvert også forskjellige typer humanistisk- transpersonlig- og alternativ psykologi, filosofi og selvutviklingsteknikker.

Her var det en kjempestor sorteringsjobb som måtte til, for å finne ut hva som er grunnerfaringene og grunnmekanismene i dette, og hva som er preget av kultur og forestillinger. Det ble det bærende for meg. Jeg hadde også noen år på universitetet hvor jeg studerte sosialantropologi, psykologi og religionshistorie.

Alternativt Nettverk
– Deretter ville jeg skrive hovedoppgave om Bauker Kursgård i Østre Gausdal, som på den tiden var det fremste stedet i Norge for ulike former for alternative utviklingsretninger. Men det gikk bare et halvt år fra jeg flyttet opp dit med et akademisk utgangspunkt til jeg plutselig ble sittende som leder av kursprogrammet på stedet og som del av kjernen og ledelsesgruppen.

På Bauker ble jeg kjent med Roald Pettersen. I 1992 ble vi enige om å starte Alternativt Nettverk sammen. Vårt formål var å synliggjøre alt som var av alternative initiativer i Norge på den tiden, prøve å koordinere det og å få folk til å samarbeide. Vi ville også at publikum skulle ha et kontaktpunkt og kunne orientere seg.

Hovedlinjen til Alternativt Nettverk er å fremme det vi opplever som positive impulser, altså ulike grupper som på en eller annen måte prøver å bidra til mer helhetlige utviklingsveier. Det betyr ikke at alt de gjør representerer noe vi ser på som utelukkende positivt, men at ihvertfall vesentlige elementer av det gjør det.

Det vi ønsker er å bidra til å synliggjøre de gruppene som ikke nødvendigvis presenterer komplette løsninger, men som har en liten brikke til puslespillet, som kan bygge opp noe. Det er der fokus ligger, men det er også nødvendig å ha kritiske diskusjoner.

Inspirasjonskilder
Øyvind vektlegger sine egne erfaringer som den viktigste veilder i sin prosess, men nevner også en rekke inspirasjonskilder:

– Mine egne erfaringer har vært det primære, men jeg kunne f.eks være beundrer av Gandhi som en skikkelse som klarte å forene politisk og samfunnsmessig engasjement med spirituell utvikling. Nå hadde han også sine svakheter, han var slettes ikke perfekt, men ikke desto mindre var han et eksempel på en skikkelse som jobbet med begge deler og som på mange måter lykkes med det. Den typen figurer har jeg alltid hatt veldig interesse og respekt for.

Anne Klanderud, som er kursarrangør, terapeut og har jobbet mye med ritualer, sermonier og sjamanistiske metoder, var en viktig inspirasjon for meg i ungdomstiden. Harald Thiis fra Bauker Kursgård og Mandala Senter viste meg at det går an å jobbe med alternative ting og nettverksbygging samtidig som man har en stor familie å ta vare på.

Jeg var også med i en sufi-gruppe gjennom flere år, med en lærer som het Jabrane Sebnat. Det ga mange viktige erfaringer. Jeg har også møtt flere sjamaner, Jonathan Horwitz vil jeg nevne som den viktigste. William Bloom har også bidradd til mine tanker om holisme og skæringsfeltet mellom politikk og personlig og spirituell utvikling.

Samtidig kan jeg like gjerne nevne Astrid Lindgren og bøkene Mio min Mio og Brødrene Løvehjerte. Det var to kjempeviktige bøker og filmer som sa noe om sjelens reise og å velge det gode selv om man må møte frykt. Tolkiens bøker representerte noe av det samme.

Er det en spesifik norsk politiker/ildsjel som du ønsker å trekke fram, som du føler arbeider i tråd med dine verdier?

– Nei, det er ingen spesifikk politiker jeg vil trekke fram. Jeg har stor respekt for Arne Næss og Erik Dammann som ildsjeler, men det er ikke dermed sagt at jeg er enig i alt de har sagt og gjort. Begge har kommet med en rekke verdifulle impulser og er inspiratorer på viktige felt. Når det gjelder inspirasjonskilder generelt vil jeg også nevne Ken Wilber og hans integralteori, samt A.H Almaas og hans Diamanttilnærming.

Blind på egen sektor
Øyvind Solum mener at det aller meste innen det alternative har sin plass, men at dialog og møteplasser er viktige for å beholde perspektiv på det man driver med.

– Veldig mange av dem som jobber alternativt kan se seg litt blinde på sin egen sektor. Det er veldig sunt å kunne møtes og se at vi alle representerer en liten bit i et større puslespill. Veldig mange har sine favoritt-innfallsvinkler, og innenfor disse er det kanskje bare én spesiell filosofi som gjelder, og den er ”løsningen på alt”. Det er naivt og overdrevet å tro at én ting er løsningen for alt og alle, og sånn sett er det veldig bra med mangfold.

Ambivalens mot den moderne fascinasjon for mystikk
Selv om Øyvind i utganspunktet er positiv til mye av det som skjer innen det alternative, mener han at det paralellt bør foregå en diskusjon om hvorvidt alt er like hensiktsmessig.

– Jeg har et ambivalent forhold til mye av den moderne fascinasjonen for mystiske fenomener. For mange fungerer det selvfølgelig som en døråpner og som noe som åpner opp perspektiver og får deg til å søke videre. Men i verste fall kan mange slike fenomener, eller søken etter slike fenomener, bare bli en ny hobby akkurat som å samle på frimerker; interesse for noe mystisk uten at det gjør noe med deg.

Det samme gjelder forskjellige former for spådom. I verste fall er du ute etter at noen skal finne svaret for deg, uten at du tar ansvar for din egen utvikling og egne valg. Jeg er veldig opptatt av nødvendigheten av å prøve å finne svarene i seg selv og å prøve å utvikle evnen til å ta ansvar for eget liv og egen prosess. Hva hjelper det å forkaste dogmatisk religion hvis man så bare finner noen andre som skal gi deg alle svarene?

Det er fint med støtte fra andre, og sånn sett tror jeg definitivt veiledere av forskjellig slag kan spille en rolle, så lenge vi er bevisst forskjellen mellom å servere svaret for andre eller bare å gi dem en opplevelse, kontra det å skape et støttende rom hvor man selv kan finne forankring.

Opprydningsarbeid
Det er helt legitimt å ønske å ha det bra og å utfolde seg personlig, men det blir galt hvis man kaller det noe annet enn det det er. Jeg ønsker å bidra til en opprydding. Hva er en narsisistisk selvopptatt åndelig søken som egentlig mest handler om å komme vekk fra å ta ansvar, og hva handler om å tre inn i verden og se at man er del av et fellesskap?

I folks indre univers er det mange som kan oppleve å høre stemmer, se engler etc. Mange er fullstendig naive på om dette virkelig er en engel som er sendt fra Gud med en beskjed til menneskeheten, eller om det er et uttrykk for en indre følelsmessig symbolsk impuls, og som dermed ikke bør sees som noe annet enn et uttrykk for hvor de er i sin personlige prosess.

Jeg mener det er viktig å være mer forsiktig og tilbakeholden med å ta slike erfaringer som noe bastant som skal ha gyldighet for andre mennesker. I såfall krever det at man også jobber, ikke bare med det man oppfatter som det åndelige, men like mye med å bli kjent med følelsene sine og hva som lever i kroppen av instinkter og impulser.

Så lenge man er ubevisst veldig mye av det man er, vil man nesten uunngåelig bli lurt av sin egen psyke og bevissthet og for den sakens skyld også andres.

Guruer og opplyste
Såkalte gurubevegelser utgjør en del av det spirituelle og alternative miljøet. Øyvind deler sitt syn på saken:

– Et problem er at mange har en tendens til å tro at når noen har en stor kapasitet, en stor forståelse på ett plan, og har evner utover det normale eller har tilgang til en åndelig bevissthet, da må de være totalt gjennomarbeidet og fantastiske også på alle andre plan.

Både min egen erfaring og historier fra samtiden viser at det er veldig mange eksempler hvor dette ikke er tilfelle. Folk har en begavelse på ett plan og en åpning mot det åndelige, men likevel er de som mennesker ikke fnugget mer utviklet enn deg og meg. Det er noe vi har akseptert når det gjelder f.eks kunstnere og rørleggere. De kan sine ting, men de kan være ”far-out” i resten av livet. Det gjelder like mye åndelige ledere, og hele new age/ alternativbevegelsens store stjerner og forfattere. Det er nyttig om man klarer å se den dobbeltheten, og tenke ”jo, jeg kan lære noe av dem, selv om de kanskje er helt håpløse på andre områder”.

Ta f.eks Dalai Lama – jeg regner han som en av de store inspiratorene i verden i dag, men han er neppe den rette personen å gå til for å diskutere seksuelle eller ekteskapelige problemer. Det har han ikke greie på, som munk i en helt annen kultur enn vår, men allikevel er det mange som tror det.

Holisme
Du har vært aktiv i Holistisk Fobund. Holisme er er et begrep som også blant annet brukes i sosiologi uten at det angår noe spirituelt.

– Ja, det kan brukes innenfor naturvitenskap og systemtenkning, uten at det er noe spirituelt eller selvutviklingstanker implisitt i det. Jeg har snakket med katolikker som sier at den katolske kirke er den mest holistiske fordi den tar vare på alle livsområder, alt skal gis svar på innen kirken. Det er en annen måte å tenke holisme på. Ingen har monopol på ord, men når vi snakker om holisme i Alternativt Nettverk og Holistisk Forbund så mener vi en helhetstenkning om at alt er forbundet, både utover i verden og i oss selv – kropp, følelser, psyke, det åndelige – alt er del av samme helhet og påvirker hverandre gjensidig. Dette gjør også at jeg ikke kan tenke på min utvikling isolert, uten også ta inn over meg hva som skjer med andre mennesker, annet liv og jorden.