Vilhelm Schjelderup
med ny brannfakkel

Dersom noen skulle komme med en enkel og billig måte å helbrede astma på, og dette skulle få gjennomslag, ville det kunne medføre et stort inntektstap for den farmasøytiske industri, sier Vilhelm Schjelderup

Astma hos barn er et økende problem som ikke bare er en stor belastning for barna selv, men også for deres foreldre og for samfunnet for øvrig. Våre resultater tyder på at det er mulig med relativt beskjedne midler å helbrede flertallet av barn som lider av astma og bedre lidelsen for de fleste av de øvrige. Vi har derfor et ansvar for å bringe dette frem i offentlighetens lys.

Lege Vilhelm Schjelderup

I sin nye bok, «Lys som helbreder» forteller Vilhelm Schjelderup om en større undersøkelse han har gjort over å behandle astma hos barn med en spesiell type lys-akupunktur. Vanlig vestlig medisin kan idag ikke helbrede astma - bare lindre symptomene med medikamenter som kan gi alvorlige bivirkninger. Lys-akupunktur har gjort et flertall av barna friske.
Boken er til tider spennende som en kriminalroman når den beskriver reaksjonene på Schelderups tidligere bøker og alternativmedisinens historie i Norge. Han reiser også spørsmålet om vi ikke snart bør få en forbrukerorientert medisinsk forskning her i landet. Dette temaet vil trolig bli tatt opp på politisk nivå i nærmeste framtid.

I boken skriver Schjelderup bl.a.: - Farmasøytisk industri ligger på topp i verden når det gjelder økonomisk vekst. Dersom noen skulle komme med en enkel og billig måte å helbrede astma på, og dette skulle få gjennomslag, ville det derfor kunne medføre et stort inntektstap for den farmasøytiske industri. Det kunne føre til et ras i aksjeverdier på børsen, altså et verditap av dimensjoner, slik våre økonomer vurderer det. Og hva med alle de institusjoner som er basert på astma og behandling av astma? Hva med all den ekspertisen som er involvert?
Vår nye lysakupunktur for astma må derfor i første omgang blir et tilbud innen alternativ medisin, og ikke innen helsetjenesten. Her vil den konkurrere med andre former for alternativ medisin. Dette er selvfølgelig vel og bra. Mange vil vel likevel stille spørsmål om dette er den utvikling samfunnet er best tjent med. Det burde kanskje være mulig med en enklere fremgangsmåte når samfunnet skal vurdere medisinske behandlinger som er ufarlige og ikke utgjør noen vesentlig risiko eller belastning for pasientene. Derfor kan man spørre om det ikke burde åpnes for en mer forbrukerorientert medisinsk forskning.

Finansiering av Rikstrygdeverket?
Økonomisk sett er Folketrygden den største forbruker av medisinske tjenester i Norge. Rikstrygdeverket kunne ha spart store utgifter dersom det hadde fått anledning til å drive forskning i egen regi. Dette ville ha lagt et grunnlag for en forbrukerorientert medisinsk forskning her i landet. Medisinsk forskning har først og fremst skjedd på legenes premisser. Og legenes interesser har ikke alltid vært sammenfallende med pasientenes. Hva som er gjeldende vitenskapelige forklaringsmodeller, og hva som gir vitenskapelig prestisje og karrieremuligheter, er gjerne utslagsgivende for legenes interesse. Sett fra pasientenes synspunkt har dette mindre interesse så lenge en behandling hjelper uten å gi uønskede bivirkninger. For Rikstrygdeverket, som for samfunnet som helhet, er det overordnede siktemål å kunne yte best mulige helsetjenester til lavest mulig pris.
Aud Midtsund, (tidl. leder Institutt for Helhetsterapi i Oslo), har f.eks. vist gode resultater med soneterapi for over 100 tilfeller av barnløshet. For pasientene kan dette være et heldig behandlingsalternativ, kanskje endog med positive bivirkninger i form av bedret helse på andre måter, i stedet for de negative bivirkninger som ofte følger med hormonell behandling. Og for Folketrygden og samfunnet er dette en rimelig behandlingsform.

Farmasøytisk industri betaler og bestemmer forskningen
Etter siste verdenskrig er farmasøytisk industri kommet stadig tyngre inn i medisinsk forskning. Farmasøytisk industri betaler i dag direkte eller indirekte for mesteparten av den medisinske forskning i vestlige land. Det er en utvikling man har hilst med glede. Staten er blitt spart for utgifter, legene har fått godt betalte forskningsoppgaver, og vi er blitt beriket med nye og ofte bedre legemidler. Det man imidlertid ikke har tenkt over eller tatt ansvar for, er at dette har ført til en skjev og ensidig utvikling i medisinsk forskning som også har fått store konsekvenser for praktisk medisin.

Metoder som kan patenteres og derved gi økonomisk avkastning på sikt, er blitt prioritert. Det er enkelt å forstå hvorfor det må være slik. Medisinsk forskning koster store penger. Og kravene til vitenskapelig dokumentasjon er blitt strenge. For at det skal være forretningsmessig lønnsomt å satse på et nytt medikament eller en ny medisinsk metode, kreves derfor potensielt en meget stor inntjeningsevne. En forutsetning for dette vil være at metoden kan patenteres. Vitaminer, naturpreparater, naturlige hormoner og mineralpreparater kan ikke patenteres. Det kan heller ikke medikamenter som er blitt utviklet i Øst-Europa, Russland eller Kina. Og det samme gjelder selvfølgelig metoder som akupunktur, soneterapi, homøopati, muskel-kinesiologi m.m.

Astma hos barn er et økende problem som ikke bare er en stor belastning for barna selv, men også for deres foreldre og for samfunnet for øvrig. Våre resultater tyder på at det er mulig med relativt beskjedne midler å helbrede flertallet av barn som lider av astma og bedre lidelsen for de fleste av de øvrige. Vi har derfor et ansvar for å bringe dette frem i offentlighetens lys.
Rent bortsett fra den praktiske, medisinske nytten av en slik behandling, reiser den fundamentale vitenskapelige spørsmål som står i krysningspunktet for legevitenskapens videre utvikling. Det er her tale om spennende forskningsfelt som åpner for ny innsikt i livets natur. Jeg skal ikke nekte for at det er dette som først og fremst har stått i brennpunktet for min interesse.
En medisin basert på genteknologi og teorien om genetisk determinisme er som skreddersydd for kommersiell utnyttelse av helsemarkedet. Den gir grunnlag for patentering av medisinske preparater og prosedyrer i stor skala. En medisin basert på å fremme organismens evne til selvhelbredelse og regenerasjon har mindre kommersiell interesse. Den gir små muligheter til patentering. Og når en sykdom er helbredet, er den ikke lenger en inntektskilde. Fra et kommersielt synspunkt kan derfor metoder som effektivt fremmer selvhelbredelse, virke ødeleggende på det medisinske marked.
Dette er elementære økonomiske betraktninger. Når man gjerne overser dem i helsepolitikken, er det fordi vi tradisjonelt har sett på legeyrket og alt som har å gjøre med det, som noe separat som er basert på idealistiske og ikke vanlige økonomiske prinsipper. I våre dagers samfunn holder ikke dette. Helsemarkedet er i ferd med å bli det største og mest lukrative marked av alle. Og helseindustrien er ikke lenger nasjonal, men internasjonal, og har fått gigantiske proporsjoner. Den fungerer etter kapitalistiske prinsipper der ledelsens fremste oppgave er å øke aksjonærenes utbytte. Medisinsk forskning og samfunnets holdninger til den er en viktig del av dette økonomiske spillet.

Penger er makt. Det er en gammel sannhet. Og det er en sentral erkjennelse som ligger til grunn for det maktfordelingsprinsippet som alle moderne demokratier bygger på. Når det gjelder utviklingen i moderne medisin, er det imidlertid tegn til at våre offentlige instanser ikke klarer å ivareta samfunnets og befolkningens interesser vis a vis kapitalkreftene. Ifølge Dag Poleszynskis samfunnsvitenskapelige analyse er det påvist tette bånd mellom det statlige byråkratiet, legemiddelindustrien og omsetningskjeden av farmaka, skolemedisinere, forskere og deler av mediene.


Kilde: Indre Ledelse Forlag, www.indreledelse.no

Se bokomtale

Tilbake til Hovedsiden

Motta nyhetsbrev fra Alternativopplysningen


Publisert: lørdag 4. september 2004
Oppdatert sist: fredag 5. november 2004




post@alternativopplysningen.no copyright ALTERNATIVopplysningen