alternativ.no
ALTERNATIVopplysningen

Apotek i hagen

Unni Nordbrenden, alternativ.no
Publisert: 27.06.06

Nå er det tid for å gå i hagen eller ut i naturen å sanke planter. Urter kan være et alternativ ved mange sykdommer og plager.

I folkemedisinen har bruk av planter vært et viktig virkemiddel for å lindre og kurere sykdom, plager og skader. I Norge, med våre lysintense sommere, har vi planter med et unikt innhold av aktive virksomme substanser. Nå er det tid for å gå ut og forsyne deg med det du kan ha behov for.

Foto ©:  Rolv Hjelmstad

-Urtemedisin kan være et alternativ ved mange sykdommer og plager. Urtene virker mildt, er trygge å bruke og har færre bivirkninger enn de fleste syntetiske medisiner, ifølge Rolv Hjelmstad hos Urtekilden.

-Urter gir svært sjelden bivirkninger når de gis i de doseringer som trengs for å kurere. Negative effekter oppstår bare når man ikke bryr seg om de forsiktighetsreglene som praktiserende urteleger har kommet fram til gjennom mange års erfaring sier Hjelmstad.

Fra intuisjon til forskning
Det har blitt forsket på mange av plantene som har blitt brukt som medisin. Flere av disse har blitt bevist virkningsfulle, og er også utgangspunkt for moderne produksjon av medisin. Før vi hadde denne kunnskapen brukte vi intuisjon for å finne riktig plante til en bestemt sykdom eller plage. Man utviklet en teori, som ble kalt Signaturlæren. Den går ut på at det er en sammenheng mellom plantenes form, lukt og smak og deres medisinske virkning.

For eksempel skal en plante som har blad med form som en lever, kunne benyttes i behandling av lever. En plante med hårlignende blad, som asparges og fennikel skal kunne brukes i behandling av hårsykdommer. Signaturlæren forbindes med legen og alkymisten Paracelsus (1493 - 1541). Han har hatt stor betydning for medisinens utvikling.

Medisinplanter
Mange planter finner du viltvoksende i hagen eller andre steder i naturen, men du kan også selv dyrke fram et utvalg tilpasset ditt behov. Noen planter kan du bruke som den er, du kan lage te, du kan tørke dem , lage en tinktur eller du kan lage en salve.


Rolv Hjelmstad hos Urtekilden foreslår noen planter å se nærmere på sommer:

Løvetann
Et kjerringråd sier at hvis man har brent deg på brennmanet, kan man bryte av stilken på en løvetann og smøre på plantesaften, noe som sies å gi øyeblikkelig lindring.

Den medisinske virkningen av løvetann er primært knyttet til fordøyelsessystemet og urinveisystemet. Roten av løvetann er dessuten et av de mest effektive avgiftende midlene vi har i urtemedisinen. Urten har stor terapeutisk virkning ved en rekke sykdommer og plager, heriblant forstoppelse, revmatiske sykdommer, væskeansamlinger i kroppen, høyt blodtrykk og hudlidelser som kviser, eksem og psoriasis. Uttrekk av bladene og blomstene av løvetann er fint å vaske sår og hudplager med.

Foto ©:  Rolv Hjelmstad

Brennesle
Nesle er en utmerket kilde til mange vitaminer og mineraler, og er nok en av de mest næringsrike urtene som finnes. Innfødte kvinner i Nord-Amerika tok urten under graviditet for å styrke fosteret og gjøre fødselen lettere. For kvinner er brennesle et utmerket sammentrekkende middel mot kraftige menstruasjonsblødninger og uregelmessig menstruasjon. De blodstyrkende egenskapene hos brenneslen gjør den velegnet til jenter i puberteten og til kvinner i overgangsalderen.

Neslen brukes også ved bl.a blodfattighet, blærekatarr, revmatiske lidelser, mage- og tarmkatarr, kolikksmerter, diaré, hoste, tette luftveier, høysnue, astma, bronkitt, kutt, sår, neseblod, brannsår.



Foto ©:  Rolv Hjelmstad

Ringblomst
I middelalderen ble ringblomsten sett på som et kjærlighetssymbol. Hvis en jente ville ha hellet med seg hos guttene, skulle hun bære en ringblomst på seg. Ringblomster ble flettet inn i bryllupskranser og i kjærlighetsamuletter for å bringe lykke. Kranser av ringblomst på dørstolpen vil stoppe den onde fra å trenge inn i huset, og friske ringblomster innendørs skulle høyne energien i rommet.

I medisinsk bruk kan planten virke betennelseshemmende og bakteriehemmende, smertestillende og sårhelende. Den kan fremme sirkulasjon og virke svettedrivende. Den sies også å styrke leveren, virke beroligende og blodtrykksenkende.

Den brukes også bl.a. som urindrivende, avførende, blodrensende, avgiftende og menstruasjonsregulerende. Ringblomst kan ha en østrogenlignende effekt. Urten har også vært brukt som hårmiddel.


Foto ©:  Rolv Hjelmstad

Groblad
Groblad ble i antikken karakterisert som en ”hersker over veikantene” og vokste der den trengtes mest. Mye skjedde på veiene, bl.a. ulykker, overfall, skader, blødninger og bitt av giftige dyr og dette var plager hvor de gamle legene foreslo å bruke groblad. Groblad kan også puttes i skoene og styrke føttene til en sliten vandrer.

Groblad kan legges direkte på huden for å stanse blødninger. Man sier om bladet at "framsiden leger og baksiden trekker". Med det menes at undersiden av bladet drar ut materie og renser såret. Når såret er blitt rent blir nye blad lagt på, men nå med oversiden ned mot såret.

Planten har også blitt brukt ved bl.a insektstikk, brannsår, halsinfeksjoner, blærekatar og diaré. Ved hoste, astma, bronkitt, bihulebetennelse, og betente mandler.

Foto ©:  Rolv Hjelmstad


Kilder:

Urtekilden. Bilder og tekst innhentet fra Urtekilden sin internettside er gjengitt med tillatelse
fra Rolv Hjelmstad.
Tidsskrift for den norske lægeforening.


Urtekilden
Urtekilden er et informasjons- og kompetansesenter for urtemedisin som drives av Christina og Rolv Hjelmstad. På nettsidene vil du finne svært mye informasjonen om urtemedisin generelt, og detaljerte opplysninger om en rekke medisinplanter.


Forsiktighetsregeler
Urtekilden omtaler noen forhold som man bør være oppmerksom på når man skal bruke urter som medisin.

Alternativopplysningen understreker at bruk av urter må ikke erstatte din leges råd
ved alvorlig sykdom.



Tips en bekjent om denne siden!
Tilbake til Hovedsiden
Motta nyhetsbrev fra Alternativopplysningen


Sist oppdatert: 28-06-06


Ved bruk av artikkelstoff fra Alternativopplysningen ber vi om at alternativ.no blir oppgitt som kilde.
copyright 1997-2006 ALTERNATIVopplysningen DA -Les mer