Hva er viktig for deg når du trenger helsehjelp?

«Hva er viktig for deg – dagen» er en stor, årlig markering for å synliggjøre en viktig retningsendring i helsevesenet. Kan brukere av komplementær- og alternativ behandling bidra til å endre det offentlige helsevesenet fra innsiden?

 

Hvordan er det å være pasient i Norge? Får man den behandlingen man ønsker og har rett til? Blir man møtt med respekt? Er oppfølgingen god nok? Blir man gitt den beste muligheten til tilfriskning og et godt liv.

--- Annonse ---
Optimal helse starter i tarmfloraen

 

Dette er spørsmål som undersøkes når «Hva er viktig for deg-dagen» arrangeres. I 2021 markeres dagen onsdag 9. juni.

«Hva er viktig for deg-dagen» er et norsk initiativ, som markeres over hele landet og som i tillegg har spredt seg til 50 andre land. “What matters to you?“ har blitt en internasjonal bevegelse.

 

Helsepersonell i landets kommuner, flere sykehus og andre deler av helsetjenesten er sammen om å stille spørsmålet. De spør pasienter, brukere av rehabilitering, de spør folk på gaten.
Kanskje er du en av dem som blir spurt. Hva vil du svare?

 

Målet med «Hva er viktig for deg – dagen» er å utvikle en mer helsefremmende helsetjeneste og en ny pasient- og brukerrolle ved å oppmuntre til flere gode samtaler mellom de som gir helse- og omsorgstjenester og de som mottar disse tjenestene.

 

Initiativet startet i 2014 gjennom Gode pasientforløps læringsnettverk, en satsning som gjennomføres av Kommunenes Sentralforbund (KS) i samarbeid med Folkehelseinstituttet (FHI).

 

Det norske helsevesen har stort sett et bra omdømme og mange tilfredse brukere. Men det er alltid rom for forbedring, og sånn sett er «Hva er viktig for deg-dagen» et godt og viktig initiativ.

 

Mye tyder for eksempel på at det er et forbedringspotensial i hvordan de som ønsker behandling utenom det konvensjonelle tilbudet blir møtt med sine behov. Dette skal vi se nærmere på.

 

Åtte år på rad har «Hva er viktig for deg – dagen» blitt markert, med lokale informasjonsstands på torg og kjøpesentre, seminarer, samt plakater, ballonger, fargerike buttons og t-skjorter.

 

Også i år vil norsk helsepersonell bli utstyr med en buttons på arbeidsantrekket med påskriften «Hva er viktig for deg?», på bokmål, nynorsk eller samisk. Lokale arrangementer er stadig en viktig del av markeringen, og både helsearbeidere, pasienter og tilfeldige mennesker kan komme til å bli involvert.

 

– I Indre Østfold kommune vil alle ansatte i seksjon Helse og velferd få utdelt buttons. Det samme får kommunaldirektøren og ansatte i administrasjonen, sier teamkoordinator og ergoterapeut Carina Kolnes til ks.no

 

Avdelingslederne er oppfordret til å markere dagen lokalt og dele resultatet på en samling for alle avdelingslederne til høsten. Medarbeidere vil gå rundt og stille spørsmålet «hva er viktig for deg?» til beboere på sykehjem, brukere som mottar rehabiliteringstjenester og folk på gata. Noen av samtalene vil bli filmet og være til inspirasjon for alle ansatte i Helse og Velferd.

 

Webinar
Som i fjor vil årets seminar arrangeres som webinar. Der vil blant annet Grimstad kommune vise en film fra sitt arbeid rundt prosjektet. I Grimstad stilles nå spørsmålet ”Hva er viktig for deg”, til alle pasienter og brukere. Egersund kommune vil også bidra med et innlegg. «Hva er viktig for deg?» – spørsmålet er godt forankret og implementert i den kommunen.

 

På programmet finer vi stipendiat Jannike Dyb Oksavik ved NTNU Ålesund, som har fulgt et av Gode pasientforløps læringsnettverk og vil snakke om hva funnene i forskningen hennes har å si for praksisfeltet.

Program (ks)

 

Komplementær behandling i helsevesenet
En stor del av den norske befolkningen har et ønske om medikamentfri behandling, eller komplementær behandling med alternative behandlingsmetoder. I hvilken grad blir dette behovet møtt i helsevesenet? Og hva er responsen når man etterspør medikamentfri og komplementær behandling, eller forteller at man bruker det?

Mye tyder på at det som vi i dag kaller alternative behandlingsmetoder kan komme til å spille en vesentlig rolle i fremtidens helsetjeneste. Man oppsøker helsehjelpen på eget initiativ ved private klinikker, ofte etter først å ha vært hos lege uten å få tilfresstillende hjelp. Men også de som er innlagt på sykehus ønsker komplementær- og alternativ behandling.

 

Holdninger
Men det norske helsevesen har fortsatt en vei å gå i møte med alle sine aktive pasienter som ønsker behandling utover konvensjonell medisin. Dette gjelder pasienter som sliter med fysiske og psykiske, mentale problemer. Mange har kroniske, alvorlige sykdommer.

Så mange som 50 prosent av norske pasienter med diagnosene kreft og MS-multippel sklerose bruker alternativ behandling og mange har positive erfaringer. Men hvordan blir disse pasientene møtt av det offentlige helsevesenet når de ønsker å fortelle om sine valg av behandling?

 

Ved å dybdeintervjue 31 kreft- og MS-pasienter undersøkte forsker Anita Salamonsen hvorfor og hvordan disse pasientene velger å bruke alternativ behandling. 12 leger inngår også i studien, som belyser hvordan både pasient og lege vurderer kommunikasjonen dem imellom og risiko ved både konvensjonell og alternativ behandling.

 

– Pasienter opplever helsegevinst av alternativ behandling, til tross for at kliniske studier av ulike alternative behandlingsformer viser begrenset positiv behandlingseffekt. Men leger er skeptiske og peker på mulig helserisiko. Legene mener at skolemedisin er trygt og alternative behandlingsformer potensielt skadelige, ifølge Salamonsen.

 

Les saken: Kreftsyke velger komplementær og alternativ behandling

 

Farlige leger
Forståelse og god kommunikasjon ligger til grunn i et godt behandlingsforløp. Det har faktisk vist seg at god kommunikasjon mellom lege og pasient om bruk av ulike behandlingsmetoder kan være avgjørende for pasientens helse.

 

En vesentlig del av den norske befolkningen har ønske om medikamentfri behandling, eller komplementær behandling med alternative behandlingsmetoder, men mange pasienter opplever å bli møtt med avvisning og enveiskommunikasjon når de vil snakke om sine valg av behandlingsmetode. Og nettopp her ligger det en stor utfordring.

 

– Møtet med slike leger kan, sett fra pasientens ståsted, lede til svekket helse og svekket tillitt til helsevesenet. Denne manglende kommunikasjon mellom lege og pasient om bruk av alternativ behandling, kan bl.a. føre til at pasienten unngår å oppsøke konvensjonell behandling, og her kan det være en helserisiko, ifølge Anita Salamonsen og hennes doktorgradsavhandlingen “Boundary walkers. The use of complementary and alternative medicine in a Scandinavian health care context”.

 

Les saken: Dialog om komplementær behandling gir helsegevinst

 

Positive sykepleiere
Det kan se ut til at det er forskjellige meninger om bruk av alternative behandlingsmetoder blant helsepersonell. En undersøkelse om holdninger til, og bruk av alternativ behandling blant ulike yrkesgrupper innenfor sykehusene i Nord-Norge – Opinions on and use of alternative medicine among physicians, nurses and clerks in northern Norway
 – viser en mer positiv holdning blant kontorpersonell og sykepleiere enn blant leger.

Sykepleiere, samt unge kvinner i alle yrkesgrupper var mest positive til bruk av alternativ behandling. Det viste seg også at de var også mer interessert i kunnskap og informasjon.

 

Aktive pasienter
Brukere av alternativ behandling fremhever betydningen av selve behandlingene, egeninnsats og kommunikasjon med behandler, som viktige faktorer, som gjør at de er fornøyde med behandlingen. For mange er det viktig å være deltagende og undersøkende når sykdom rammer. Og nettopp det kan være årsak til at det går bra, skal vi tro undersøkelser som gjøres på dette feltet.

 

Funn i studiene til Anita Salamonsen beskriver en aktiv helsetjenestebruker som baserer sine behandlingsvalg både på erfaringer og medisinsk kunnskap, og som ønsker å delta i behandlingsbeslutninger og behandlingsprosess. Slike helsetjenestebrukere utfordrer det offentlige helsevesenets kunnskapssyn og pasientbehandling.

 

– Viktige spørsmål for fremtiden er hvordan det offentlige helsevesenet skal forholde seg til aktive pasienter og brukere av alternativ behandling, og om slike pasienter bidrar til å endre det offentlige helsevesenet fra innsiden, i følge Salamonsen.

 

Komplementær behandling ved norske sykehus
I dag er det allerede mange som får ønsket tilleggsbehandling ved norske sykehus. Det viser seg at en stor del av landets sykehus tilbyr behandling i tillegg til konvensjonell, men tilbudet er tilfeldig og ikke satt i system – kun foreslått i enkelte tilfeller.

 

Les saken: Stor bruk av komplementær behandling på norske sykehus

 

Det er ofte interessen blant sykehusansatte som er grunnen til bruk av komplementære behandlingsmetoder, bortsett fra når det gjelder akupunktur, som ofte blir foreslått av ledelsen ved sykehuset. Valg av behandlingsmetoder er fortsatt begrenset.

 

Forskere ved Nasjonalt Forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) ble overrasket da man i 2015 fant at så mye som 64 prosent av norske sykehus tilbyr alternativ behandling. Dette var en økning fra 2011, da det ble målt at halvparten av landets sykehus utøver alternative behandlingsmetoder.

 

De mest vanlige behandlingsformene er:

Akupunktur

Kunst- og uttrykksterapi

Massasje

Alternativ diett

 

I tillegg tilbys metoder som:

Biofeedback (Nevrofeedback)

Hypnose

Kopping

Øreakupunktur

Urtemedisin

Homeopati

Refleksologi

Tankefeltterapi (TFT)

Gestaltterapi

Aromaterapi

Tai chi

Akupressur

Yoga

(Forsetter under bildet)

En vesentlig del av befolkningen (37 %) bruker nå komplementær og alternativ behandling.

Grønne paviljonger på sykehus
En rapport om grønne paviljonger ved landets sykehus ble publisert i 2007 – en beskrivelse av hvordan man kan tenke seg komplementær og alternativ medisin integrert i norske sykehus. Rapporten er utarbeidet av Stig Bruset, spesialist i allmennmedisin i samarbeid med forskningssenteret NAFKAM.

 

Her beskrives hvordan pasientene, mens de er innlagt på sykehus, kan gis anledning til å velge blant behandlingsmetoder de mener kan styrke deres helse og lindre plager.

 

Les saken: Grønne paviljonger – fremtidens helsetilbud

 

Flere steder utenlands har man etablert denne type tilbud og tilbakemeldingene fra pasientene har vært positive. I tillegg til å være et ønsket helsetilbud, vil Grønn paviljong også kunne være arena for forskning og samarbeidsprosjekter som vil øke kunnskapen og gjøre det lettere å vurdere nytteverdien av alternative og komplementære behandlingstilbud.

 

Alle sykehuspasienter burde få mulighet til å velge alternativ og komplementær behandling og på den måten få et helhetlig helsetilbud.

 

Behandling på tvers
Et stort forskningsprosjekt fra Danmark viser at tverrfaglig samarbeid mellom konvensjonell og alternativ behandling gir gevinst. I undersøkelsen som varte fra 2004-2010 deltok 200 personer med MS, fem konvensjonelle- og fem alternativ behandlere.

 

Også denne undersøkelsen viser at man oppnår bedre resultat av behandling dersom pasienten selv spiller en aktiv rolle i behandlingsforløpet. Det kom også fram at en kombinasjon av alternativ behandling og konvensjonell behandling gir målbar effekt når det kommer til pasientens livskvalitet.

 

Forskerne konkluderer dessuten med at utøverne legger vekt på at det å tilegne seg innsikt i et spekter av behandlingsmetoder og tradisjoner, svært forskjellig fra deres egen, utviklet dem profesjonelt på ulike måter.

 

Les saken: Behandling på tvers – til det beste for pasienten

 

Dette vet vi om bruk av komplementær- og alternativ behandling
Tradisjonell/alternativ og komplementær behandling er fremdeles undervurdert i områder av helsevesenet, til tross for at bruken er utbredt i mange land og øker raskt i andre, hevder Verdens helseorganisasjon (WHO), som vil at flere skal få mulighet til rettferdig tilgang, med refusjonsordning og et bedre samarbeid med det etablerte helsevesenet, ifølge rapporten «WHO Traditional Medicine Strategy 2014-2023»

 

Les saken: WHO: Komplementær og alternativ behandling må bli tilgjengelig for alle

 

Siden 1990-tallet er det foretatt flere undersøkelser om bruken av komplementær og alternativ behandling i Norge. Både Statistisk Sentralbyrå (SSB), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) har levert rapporter, som gir et bilde.

 

Gjennomsnittsbrukeren har høy utdanning og har som regel vært hos lege først. Når vi ikke opplever å få hjelp ser vi oss om etter alternativer. Det er snakk om behandling som er underlagt Lov om alternativ behandling.

 

Les saken: Dette vet vi om bruk av komplementær behandling i Norge

 

I en spørreundersøkelse i regi av NAFKAM i 2020, i forbindelse med ”Helsepolitisk barometer 2021”, oppga 37 prosent å ha brukt alternativ behandling en eller flere ganger i løpet av året. Det betyr en liten oppgang i bruk av komplementær og alternativ behandling i Norge.

 

Les saken: Helsepolitisk barometer 2021: Folk vil ha rettferdig helsehjelp for alle

 

En oppfordring til pasienter og brukere
Si ifra! Er det viktig for deg å få et tilbud om alternativ behandling i tillegg til konvensjonell medisin? Ønsker du muligheten til å få massasje, soneterapi, osteopati, tankefeltterapi, homeopati, akupunktur, naprapati, urtemedisin, kopping, gestaltterapi, musikkterapi, kraniosakralterapi, – eller en av alle de andre gode behandlingsmetodene som finnes?

> BEHANDLINGSMETODER A-Å

 

De som bruker komplementær og alternativ behandling tar ansvar og medvirker til egen helse. Det har vist seg at sykefravær går ned, at kronisk syke holder seg i gang og at behandling kan erstatte skadelige medikamenter. Mange bruker også behandling utenom det konvensjonelle tilbudet for å forebygge sykdom, problemer og plager

 

Les saken: Bedre folkehelse med bredde i behandlingstilbudet

 

«Hva er viktig for deg – dagen» er en fin anledning til å fortelle om sitt behandlingsønske, bli hørt og tatt på alvor.

Ta utfordringen fra dem som spør – Hva er viktig for deg?
Si ifra i dag, og alle andre dager!

 

 

Hvordan finne behandler:
Behandler.no har utviklet  BEHANDLERLISTEN med tanke på at man skal få god informasjon om den enkelte utøver og legger til rette for at hver og en kan gjøre godt valg av behandler.
I tillegg til kontaktinfo får man opplysning om:

• Behandlers bakgrunn og erfaring
• Medlemskap og offentlig registrering
• Annen relevant informasjon

> Finn behandler på BEHANDLERLISTEN

> Helhetlig helse – KURS OG UTDANNING A-Å

 

 

Relaterte saker:

Betydelig lavere dødlighet med komplementær behandling

Alternativ og komplementær behandling kan redde liv

Alternativ og komplementær behandling er verdifullt for Europa

Satser på medikamentfri smertebehandling

 

 

Er du behandler, terapeut, coach veileder – uten oppføring?
>> Bli funnet på BEHANDLERLISTEN med egen profilside

Aktuelle behandlere
Aktivitetskalender
Flere artikler
Aktuelle behandlere
Søk i hele behandlerlisten

Meld deg på nyhetsbrev!

HELHETLIG HELSE
Siste nytt – Få gode tilbud

Se etter en epost med bekreftelse i din innboks eller i søppelfilteret.