Behandler.no - Norges største oversikt

Kostholdet påvirker fysisk og psykisk helse

Av Unni Nordbrenden, alternativ.no
Publisert: 12.10.2018



Dame med papirpose full av grønnsaker
Foto: Schutterstock

Feil mat kan skade tarmen og få store konsekvenser. Kostholdsekspert og kursholder Eva Fjeldstad forklarer hvordan endret kosthold ga helse og livskvalitet til en kvinne som hadde store plager.

Det er en økende forståelse for sammenhengen mellom tarmen og ulike sykdommer og symptomer. Samtidig er det mange som sliter med forstoppelse, løs mage, oppblåst mage, smerter og halsbrann, uten å få nødvendig oppfølging for å bedre problemene. Også tilstander som depresjon, utmattelse og smerter i kroppen kan være forårsaket av et kosthold som ikke er riktig for en. Autoimmune sykdommer er også i søkelyset.

Men hva er det som gjør at noen reagerer på mat?  Eva Fjeldstad har arbeidet med fordøyelsesrelaterte helseproblemer siden 2005. Hun har bakgrunn som behandler og har skrevet boken ”Takk for maten?”, om mat som er skadelig for tarmbakteriene og boken «Takk for maten!» som handler om alt du kan gjøre for å få bra tarmhelse. Nå holder hun også nettkurs, for på den måten å nå fram til enda flere med sin kunnskap og sitt budskap.


Eva Fjeldstad
Eva Fjeldstad har arbeidet med fysiske og psykiske fordøyelsesrelaterte helseproblemer siden 2005, som behandler, forfatter og kursholder. (Foto:privat)
Mistenkte melkeprodukter

Ofte er det problematisk å få avdekket hva som er årsaken problemene. Til tross for en økt forståelse for at feil mat kan gjøre en syk, er det fortsatt noen som kaller det ”hysteri mot mat”.  Berit er en av klientene til Eva Fjeldstad, som til slutt fikk god hjelp. Hun opplevde først å ikke bli forstått i møte med helsevesenet:

 

- Berit hadde slitt med fordøyelsen i alle år. Slitt med diaré, oppblåst mage og mye smerter. I tillegg slapphet og mye muskelsmerter. I perioder hadde hun også mye hodepine. En lege mente at hun kanskje kunne ha ME. Hun syntes selv at hun reagerte på melk. Hun fikk illeluktende avføring og diaré når hun spiste meieriprodukter, som melk, is, ost mv. Berit tok dette opp med legen sin. Han testet henne og sa at det var ikke melk – hun tålte melk godt.

 

Hun fortsatte å spise melkeprodukter, men prøvde også perioder uten. Hun hadde da mye mindre smerter i kroppen og var ikke så oppblåst i magen. Avføringen var også mer normal,  forteller Eva Fjeldstad.

 

 

Reaksjon på karbohydrater
FODMAP-redusert diett ble den første nøkkelen for Berit. FODMAP står for Fermenterbare Oligosakkarider, Disakkarider, Monosakkarider og Polyoler. Dette er en fellesbetegnelse for tungt fordøyelige karbohydrater som går ufordøyd gjennom tynntarmen, fordøyes av bakteriene i tykktarmen og som kan skape symptomer fra tarmen.
-Hvis du ikke tåler den utvidelsen gassen skaper, kan du få problemer, forklarer Fjeldstad.


- Det kan du også om du har overvekst av dårlige bakterier som fordøyer maten istedenfor de ”gode” bakteriene. Dårlige bakterier irriterer tarmslimhinna og danner mye mer gass enn de gode bakteriene, og i tillegg stoffer man kan bli syk av. Når de ”spiser” maten, så får heller ikke de gode bakteriene dannet de stoffene som er positive for deg. De lager blant annet lykkehormonet serotonin, B-vitaminer og fettsyrer som er nødvendig for at vi skal ha god helse.

 

Berit begynte på denne dietten og da fikk hun bekreftet at hun reagerte på melk. Ikke så mye på alle de ulike FODMAP, men helt tydelig på melkeproduktene og en del på asparges, sopp og sukkererter blant annet.

Etter det var kostholdet melkefritt og magen mye bedre. Men muskelsmertene ble stadig verre og hun hadde også begynt å få vondt i et kne og den ene hofta. Legen mente hun var revmatisk, at hun etter all sannsynlighet hadde fått leddgikt.

 

I løpet av et års tid ble Berit stadig verre. Hun dro på ulike seminarer og kurs og håpet å finne ut av hva som egentlig feilte henne. En dag hun lette på nettet, kom hun over tester i forsinket matvareallergi og i kontakt med Eva Fjeldstad. Berit tok en test som viser grad av reaksjon mot proteinene i maten og testen slo veldig ut på melk og sjokolade/kakaobønner.

Berit følte umiddelbart at dette stemte og fikk forklart at legen hadde målt om hun hadde det enzymet som spatlet laktose. Hun hadde dette enzymet, laktase, men tålte likevel ikke karbohydratene i melkesukkeret. Derfor ble hun bedre i magen av FODMAP-dietten.

 

-Men proteinene i de laktosefrie melkeproduktene som anbefales i FODMAPdietten er  vanskelige å spalte fordi all laktosefri melk er varmet opp til høy temperatur for å få lang holdbarhet. Det førte til at muskel-  og leddproblemene, samt hodepinen mye verre, forklarer Fjeldstad.

 

- For å lage en lang historie kort, så kuttet Berit ut alle melkeprodukter. Hun hadde liten lyst til å kutte ut sjokolade, og det viste seg også at ved å kutte ut det som ga den største reaksjonen – melkeproduktene, så ble hun mye bedre. Etter seks måneder hadde leddsmertene i kne og hofte sluppet taket og muskelsmertene var mye bedre. Hodepine hadde hun fortsatt, men mye mer sjelden enn før.

Eva Fjeldstad fokuserer på tarmbakteriefloraen og hun anbefalte Berit urter og noen produkter som skulle gjøre livet vanskelig for de dårlige bakteriene. Berit fikk også en kostplan hun skulle følge som bygger opp de gode bakteriene. Etterhvert var hun i stand til å spise litt sopp og sukkererter – og gleden var stor da hun ikke fikk vondt og ble oppblåst av asparges.

 

Berit nyter nå turer i skogen igjen uten kne- og hoftesmerter og har dessuten fått et mye bedre humør. Hun har stor glede av å plukke sopp og synes det er stas å slippe og se på at familien spiser soppstuingen.

 

 

Lekk tarm og inflammasjon
Det kan være ulike grunner til at det oppstår problemer i tarmen. Det snakkes blant annet om om irritert tarm og lekk tarm.

-Noen kan også reagere på proteinene i maten. Om tarmen er irritert og lekk – blant annet på grunn av stoffer de dårlige bakteriene lager, kan nesten nedbrutte proteinene komme seg ut i blodet og bli angrepet av immunsystemet, som ser dem som fiender.

 

-Det dannes grupper av immunstoffer som fraktes rundt i blodbanen. Disse gruppene med immunglobuliner kan sette seg fast i ulikt type vev. Så kommer andre celler i immunforsvaret for å rydde opp og spiser da de immunglobulinene som har satt seg fast – og du får en inflammasjon, sier Eva Fjeldstad.

 

Dette mener nå flere forskere er forklaringen på at vi får autoimmune sykdommer. Definisjonen av autoimmun sykdom er nettopp at kroppen angriper eget vev.

 

-Lekk tarm kan altså ha sin årsak i dårlig bakteriebalanse i tarmen der bakteriene irriterer tarmslimhinnen. De dårlige bakteriene gjør at du ikke tåler FODMAP, at du reagerer på karbohydratene – og denne lekke tarmen gjør at proteiner kommer ut i blodet sammen med andre stoffer fra maten og stoffer de dårlige bakteriene lager. Det kan eksempelvis føre til leddgikt eller depresjon. Det blir en ond sirkel som gjør at det er vanskelig å finne ut hva som er årsak og virkning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Helhetlig forståelse
Historien til Berit er et eksempel som kan forklare hvor viktig det er å forstå det store bildet av kosthold i forhold til helseproblemer.

-La oss ta melk som et eksempel. Du opplever at du blir dårlig når du drikker melk. Men legen sier at du ikke har laktoseintoleranse og at du derved tåler melk. Legen måler i dette tilfellet om du reagerer på melkesukkeret fordi du ikke danner et enzym (laktase) som spalter melkesukkeret.

 

-Men du kan også få fordøyelsesproblemer om du reagerer på laktosen i melka fordi de er et såkalt disakkarid som er et av FODMAP-stoffene. Om så er tilfelle, blir du bedre i fordøyelsen på diett og ved å drikke laktosefri melk. Men om man har lekk tarm og ikke helt nedbrutte proteiner fra melk kommer ut i blodbanen, kan de bli angrepet av immunsystemet og sette seg fast eksempelvis i et ledd eller en muskel. Da kan resultatet bli inflammasjon i leddet, smerter og stivhet – eller muskelsmerter.

 

-Om så er tilfelle, blir du verre når du spiser laktosefrie melkeprodukter fordi laktosefrie melkeprodukter er høy- eller ultrapasteurisert. Ved så høy varme blir melkeproteinene ekstra vanskelige å spalte. Du blir altså bedre i magen, men kan få forverring av andre symptomer, eksempelvis muskelsmerter.


Disse nedbrutte proteinene kan også blokkere overgangen fra en nervecelle til den neste  - synapsespalten, og det kan føre til psykisk ubalanse blant annet.

 

-Tilsvarende historie er det mange som erfarer/har erfart erfart rundt hvete.

 

Alle som er interessert i sammenhengene mellom kosthold og helse og vil gjøre noe med sin egen fordøyelse – og også andre fysiske og psykiske problemer bør sette seg nærmer inn i dette, oppfordrer Eva Fjeldstad.

 

 

Eva Fjeldstad startet egen praksis i 2005.  Hun har undervist terapeuter i testanalyser av forsinket matvareallergi og foreleser ved Tunsberg Medisinske Skole, Biopatutdanningen. Hun driver utstrakt kurs- og foredragsvirksomhet over hele landet.

 

Her finner du mer informasjon om Eva Fjeldstad sine kurs innen kosthold og fordøyelsesproblemer

 

 

Relaterte saker:
Tarmen og våre venner bakteriene

Sprøytemidler – er det så farlig?

 

 

Les om:
KOSTHOLDSVEILEDNING, ERNÆRINGSFYSIOLOGI,
VITAMIN- og MINERALTERAPI:
Behandler.no >> Behandlingsmetoder A-Å >> Kostholdsveiledning




Finn din behandler på Behandler.no - Helhetlig helse, behandling og veiledning




Kommenter denne artikkelen!
Regler for kommentarer.


Ditt navn
 
Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes).
Skriv ikke mere enn 500 tegn. lange innlegg tar vi oss retten til å forkorte.