Stor oversikt A-Å med kurs innen selvutvikling, helse, trening, spiritualitet, kreativitet mm. Her finner man kurs man tar for egen del, men også kurs som kan påbygges til en utdanning.
Les mer om homeopat og soneterapeut Hilde Fløtten

Urter – magi og medisin i årtusener

Av Oddrun-Helen Berntsen, journalist
Publisert: 06.04.2009



Urter har gjennom historien blitt tillagt både ekte og ikke fullt så troverdige egenskaper. La oss ta en reise gjennom tiden og se om myter, overtro og kjerringråd kan knyttes opp mot urtenes bruk i dag.

Beskyttelse mot pest
Anvendelig urt
Magiske svarthyll
Svarthyll mot krangel og forkjølelse
Ugress reddet liv
Gudenes yndling
Renser lever
Alkymi og vikingeskip
Lang reise


 

Grekerne var tidlig på banen når et gjaldt kunnskaper om urter. Blant annet var grekerne svært glad i rosmarin (rosmarinus officinalis), en urt som ble tilegnet den greske kjærlighetsgudinnen Afrodite på grunn av urtens varmende egenskaper. At rosmarin var en av kjærlighetsgudinnens urter, førte til at den ble brukt i romantisk sammenheng.

I middelalderen ble rosmarin brukt i bryllup, da det var en gjengse oppfatning at rosmarin var lykkebringende for kjærlighet og troskap. Bruden bar en krone av rosmarin, mens brudgommen og bryllupsgjestene gikk rundt med en rosmarinkvist. Og for den som ønsket å finne en hjertenskjær, var et kjent råd å sy rosmarin inn i en dukke. Dette skulle tiltrekke den perfekte partner.

Rosmarin ble også brukt som beskyttelse mot det onde. Det var vanlig å legge rosmarin under hodeputen som beskyttelse mot mareritt. Folk ble også rådet å ha rosmarin utenfor huset for å skremme bort hekser.


Rosmarin (rosmarinus officinalis)
Beskyttelse mot pest
Rosmarin vokser opprinnelig i middelhavsområdet, og dens latinske navn betyr havets dugg. Dette kommer av at urten vokser så nær havet. Den kom til Norge først i 1666, hvor den ble dyrket i Akerhus’ hage. Tidlig på 1300-tallet ble rosmarin brukt til tannmidler i Europa, og den var en yndet urt da pesten herjet. Folk bar rosmarin i poser rundt halsen, både som vern mot pesten og for å kunne puste inn den friske duften. Av samme grunn ble det tent bål med blant annet rosmarin i pestherjede områder, for rosmarin renset luften og dempet stanken av pest og død. Greiner av rosmarin ble også strødd utover i rettssaler for å beskytte mot flekktyfus.

Anvendelig urt
Rosmarin ble også fort populær da folk mente den stimulerte hukommelsen. Av samme grunn ble rosmarin tidligere alltid brukt som symbol for minne og var derfor hyppig brukt i minnesamvær, begravelser og bryllup. Selv Shakespeare nevner rosmarinens effekt på hukommelsen i en av sine tekster. ” There’s rosmary, that’s for rememberance” sier Ophelia i Hamlet.

I dag vet vi at rosmarin faktisk fremmer blodtilførselen til hjernen. Innen naturmedisin, er rosmarinens varmende egenskaper ofte brukt for å stimulere nervesystemet, kretsløpet og mage- og tarmfunksjon. Utvortes brukes urten i kremer for å lindre muskelsmerter og gikt.

Rosmarin kan også brukes til skjønnhetspleie. Den er særlig gunstig i shampoer, da den stimulerer hodebunnen og hårveksten, samt at den motvirker irritasjon i hodebunnen. Uttrekk av rosmarin egner seg meget godt som skyllevann til håret for den som er mørkhåret. Rosmarin gjør nemlig mørkt hår skinnende. Urten er ellers blant de mest anvendelige når det gjelder matlaging. Den kan piffe opp smaken til kjøtt, fisk egg, epler, ris og poteter.

Magiske svarthyll


Svarthyll (sambucus nigra)

Svarthyll (sambucus nigra) har lang fartstid innen både folketro og naturmedisinsk historie. Urten vokser i tempererte strøk over hele verden. Her i Norge vokser den hovedsakelig i kyststrøkene i den sørlige delen av landet. Arkeologiske spor viser at hyllblomsten ble brukt helt tilbake til steinalderen. Dens latinske navn, sambucus, er gammelgresk og henviser til en harpe laget av hylleved. Den norske betegnelsen hyll derimot, skal ifølge folketroen være et navn huldra ga urten.

Det var mye magi og trolldom knyttet til svarthyll, særlig blomstene. I germansk tro, mente man at svarthyll var setet for husets gode vette og hvis man plantet den utenfor bakdøren, ville dette beskytte mot ondskap og svart magi. På en annen side, fryktet folk at svarthyll kunne bringe ulykke. Blant annet turde ikke folk å lage vugger av svarthyll-treet, da de var redd treets ånd kunne skade barnet. I en del europeiske land mente man også at man kunne se djevelen hvis man la svarthyll på bålet.

Svarthyll mot krangel og forkjølelse
Svarthyll nevnes i flere kjente tekster og gamle dokumenter. I Den Eldre Edda står det at svarthyll er et godt middel å bruke om det er ufred mellom ektefellene og eventuelt ufruktbarhet på grunn av krangling. Hippokrates, legekunstens far, brukte svarthyll hyppig. Den greske legen brukte den som urindrivende, avførende og gynekologisk middel.

Hippokrates hadde helt rett. Svarthyll har en utdrivende effekt på både blære, tarm og svettekjertler. I tillegg kan svarthyll anvendes med hell mot giktsykdommer og enkelte typer urinveisplager. Aller mest brukes svarthyll mot influensa og forkjølelse. Svarthyll inneholder stoffer som er immunstimulerende og forminsker dermed sykdomsperioden. Bihulebetennelse, hoste, kronisk nesekatarr med døvhet, feber, snue, halsbetennelse og øyenkatarr (utvortes) er andre plager som har vist seg å forsvinne eller reduseres ved kurer med svarthyll.

Deler av svarthyll kan også brukes til mat. Svarthyllblomstene brukes som tilsetning til forfriskende drinker, og bær av svarthyll kan brukes til syltetøy. En særdeles velsmakende eplepai kan lages av svarthyllbær, bjørnebær og epler.

Ugress reddet liv


Løvetann (taraxacum officinalis)

Løvetann (taraxacum officinalis). De fleste hater å finne løvetann i hagen sin og en rekke tiltak blir satt i gang for å fjerne denne gule blomsten de fleste anser som ugress. Men hvis vi beveger oss et stykke bakover i tid, hadde løvetann en helt annen status. Faktisk reddet den liv. På 1700-tallet ble løvetann brukt av gruvearbeiderne i Kongsberg. Gruvearbeiderne brukte løvetann mot skjørbuk, noe som i dag synes svært logisk da løvetannbladene inneholder en rekke vitaminer. Det gule bustehodet skjuler masse A, B, C, D og en rekke B-vitaminer. Den er også svært mineralrik.

Det var ikke bare i Kongsbergs gruver denne plantens nærende innhold ble verdsatt. Etter lange, kalde vintre, pleide islendere å grave opp roten av løvetann på våren. Roten ble stekt på glør og spist med smør på og ble dermed et kjærkomment, viktig tilskudd til kosten. Ennå i dag er det en del mennesker som bruker løvetann i salaten sin, og den er utmerket til å lage vin og kaffe av.
Det var araberne som først begynte å ta denne urten i bruk i det 11. århundre, og innen 1600-tallet, var løvetann en velkjent og respektert urt. I dag vokser løvetann omtrent over hele verden.

Gudenes yndling
Også denne urten er tilknyttet en del overtro. I middelalderen ble løvetann knyttet i en snor om halsen. Dette skulle motvirke svakt syn. I dagens Wicca-tro, heter det seg at løvetann-te øker synske evner. Te av roten kan settes rykende varm ved sengen for å tilkalle ånder. Noe mer vanlig, er å blåse fnokkene av blomsten. Gamle myter sier at hvis man blåser på løvetann og alle fnokkene blir med vinden, betyr dette hell i kjærlighet. Hvis noen fnokker skulle stå igjen, betyr dette at visse hindringer er i veien for kjærligheten. En annen myte sier at man kan blåse på løvetann for å se hvor mange barn man får. Antall fnokker som står igjen etter at man har blåst, viser antallet barn.

Hele tre gudeskikkelser er nevnt som beskytter av den gule blomsten som betegnes som ugress; Den greske trolldomsgudinnen Hekate, den keltiske gudinnen Brigid som voktet hjem og ildsted og den keltiske guden Belenus som hersker over varme og helbredelse. Den sistnevnte er en passende gud for løvetannen, siden den er i besittelse av mange legende egenskaper.

Renser lever
Urtemedisinere i vår tid foreskriver roten for å rense lever og galle. Det er kraftige bitterstoffer i løvetann og disse er svært stimulerende for lever/gallefunksjonen. Det er derfor også mildt avførende og vanndrivende. Løvetannroten har også vist seg hjelpende i forhold til revmatisme.
En næringsrik, gudebeskyttet plante med legende evner. Kan hende du tenker deg om to ganger for du forviser løvetann fra plenen neste gang?

Alkymi og vikingeskip


Nesle (urtica)

Rosmarin, svarthyll og løvetann er bare tre av våre kjente urter som har reist langt og lenge gjennom både historie og overtro. Men det mange og spennende bakgrunnshistorier om de andre urtene våre også. De fleste av oss kjenner til nesle (urtica), denne snedige planten som svir intenst når man komme i kontakt med den. Den har reist standsmessig gjennom århundrene, for den ble faktisk funnet på Osebergdronningens skip. I middelalderen trodde man at neslen viste hvor alvene bodde, og at planten kunne forhindre at troll og hekser forhekset melken. Nesle brukes som vanndrivende middel, ernæring, kretsløpsstimulering og som blodrensende urtemedisin.

Marikåpen (alchemilla vulgaris) er en urt med fantastisk evne til å regulere og normalisere menstruasjon og hormonelle plager. Dette var nok fjernt fra tankene til alkymistene, som i sin tid brukte duggdråpene fra urten for å søke etter de vises stein slik at de kunne lage gull av vanlige metaller. Timian (thymus vulgaris) er en elsket urt blant phytoterapeuter for sin slimløsende effekt på luftveiene. Men visste du at man kan ta timian i badevannet en torsdags natt ved fullmåne for å kunne se de underjordiske?


Marikåpen (alchemilla vulgaris)
Lang reise
Skrifter om urtene våre er funnet på papyrusruller dypt inne i pyramidene, på sumeriske leirtavler, greske skrifter og i gamle, nordiske sagn. De har blitt brukt under krig og pest som sårmiddel og beskyttelse, og de var alltid følgesvenner i kjærlighetsdrikker, bryllup, fødsler og begravelser. Urtene fulgte menneskene gjennom alle livets faser og hendelser, enten de var konger og dronninger eller fattigfolk og lekmenn. Underveis på denne reisen, ble urtenes medisinske kvaliteter oppdaget, kunnskap som vi har glede og nytte av den dag i dag.
Og hvem vet? Ta en nærmere kikk neste gang du ser en klynge brennesler. Kanskje er det alver der…


Oddrun-Helen Berntsen er journalist, forfatter og biopat og har skrevet artikkelen " Urter – magi og medisin i årtusener " for alternativ.no


Ønsker du kontakt med en behandler i ditt nærområde -
Finn behandler - Søk på Urtemedisin eller Biopati.
Hver behandler har sin egen informasjonsside hvor du får informasjon om behandlerens bakgrunn, kombinasjon av behandlingsmetoder osv.

Ønsker du å lære mer om urter?
Se oversikten Utdanning-skoler



Finn din behandler på Behandler.no - Helhetlig helse, behandling og veiledning


Tips en bekjent om denne siden!



Kommenter denne artikkelen!
Regler for kommentarer.


Bjørg 01/08/2011 - 23:09

Løvetannvin er nydelig,å enkel å lage.Løvetann blad kan også tørkes å knuses,bruksområde:sauser,salater,pynt på potet osv...:)

Tormod Asbjørn Lia 02/01/2011 - 13:52

Det er mange planter som brukes til å få en bedere helse. Noni frukten har blitt brukt i flere tusen år.

Linda Kristin 28/06/2010 - 20:17

Jeg er på utkikk etter en urt som jeg tror heter bjørnefot.
Den er sterk på smak og lukt, og den passer utmerket til kjøtt og grønnsaksupper.
Tror jeg har en slik i hagen, men er ikke helt sikker på hvordan den ser ut;). Er litt redd for å smake, med tanke på at det kanskje er noe giftig jeg fører i meg :(
Noen som vet hvordan denne ser ut?
Kan ikke finne bilder av den på nett.

nick humphrey 21/04/2010 - 12:32

noen som vet hvor man kan finne svarthyll i asker-området?

Heksejinta 17/09/2009 - 15:56

Jeg leter etter urten \"Mortiruria\" så hvis noen vethva eller hvor jeg kan finne det så kontakt : thuvatoppen@hotmail.com.. Jeg holder på med heksekunster :)

Anna Synnøve 17/04/2009 - 16:21

Morsom artikkel. Løvetann er visst ikke bare ugress, nei :)

Litjheksa 17/04/2009 - 16:20

Hehe. Hvis rosmarin beskytter mot hekse, så må det bare være onde hekse. Jeg elsker rosmarin ;)


Legg inn din kommentar her:
Mener du noe om denne saken? Flott med engasjement, vær saklig og respekter andres meninger, følg regler for kommentarer.

Ditt navn
 
Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes).
Skriv ikke mere enn 500 tegn. lange innlegg tar vi oss retten til å forkorte.