Stor oversikt A-Å med kurs innen selvutvikling, helse, trening, spiritualitet, kreativitet mm. Her finner man kurs man tar for egen del, men også kurs som kan påbygges til en utdanning.
Klikk her for å lese mer om healer Johannes Henriksen

Hjernen må ha fett

Av Oddrun-Helen Berntsen, journalist
Publisert: 04.06.2009



Omega-3 og Omega-6 er livsviktige stoffer vi ikke kan klare oss uten. Lever vi på et kosthold med for lite fett, kan vi pådra oss alvorlig sykdom.

Forskjellige grupper fettsyrer
Hjernen må ha fettsyrer
Balanse mellom fettsyrene
Avhengighetsforhold og blokkeringsfaktorer
Kitava-folkets sunne oppskrift
Sykdom reverseres
Lite kreft
Misdannelser av manglende kosthold
Myndighetene vil kutte fett

 

Omega-3 og omega-6 er betegnelsen på to klasser flerumettede fettsyrer, hvorav alfalinolensyre (omega-3) og linolsyre (omega-6) er livsviktige stoffer vi ikke kan leve uten. Disse fettsyrene har mange og omfattende oppgaver i kroppen vår, men det er også en del faktorer som skal være tilstede for at vi skal kunne utnytte fettsyrene på beste måte.

-Mange sykdommer og plager kan knyttes direkte til kosthold med manglende fettsyrer og andre viktige næringsstoffer, sier Dag Viljen Poleszynski, dr.philos. og fagredaktør i Mat&Helse til alternativ.no

Forskjellige grupper fettsyrer
Fett består av glyserol og fettsyrer. Fettsyrene inndeles i tre grupper: mettede fettsyrer, enumettede og flerumettede fettsyrer. Mettede fettsyrer består av kjeder med karbonatomer bundet sammen av enkeltbindinger og finnes i alle animalske produkter, inkludert i fisk, men i større mengder i kjøtt, melkeprodukter og menneskets fettvev. Umettede fettsyrer har en eller flere dobbeltbindinger mellom karbonatomene. Vi finner umettede fettsyrer i alle animalske matvarer, mest i fisk og mye i torskelever (tran), samt i planter og grønnsaker.

Fettsyrene påvirker mengden kolesterol som enten befinner seg i blodet eller i cellemembranene. Hvis vi inntar mye flerumettet fett, blir cellemembranene mindre stabile, og de opptar derfor mer kolesterol fra blodet, slik at nivået i blodet blir noe lavere. Siden kolesterol er et livsviktig molekyl, er det ikke nødvendigvis et sunnhetstegn om nivået blir lavere i blodet. Et svært lavt nivå er derimot klart helseskadelig og øker risikoen for å rammes av infeksjoner og å få for lite av viktige steroidhormoner som testosteron, østrogener, kortisol, progesteron og DHEA.

I omega 3-gruppen finnes:

Alfalinolensyre:
Finnes i: linfrø/-olje, raps, hampolje, grønnsaker og alger. Kan omdannes til EPA og DHA.

Eikosapentaensyre (EPA):
EPA kan omdannes til dokosaheksaensyre (DHA.) DHA er svært viktig for fosterets utvikling av hjerneceller, normal vekst av hjernen de første leveårene, samt for en pågående reparasjon i hjernen.
Finnes i: alger, fiskeoljer, fet fisk som makrell, laks, sild, sel- og hvalspekk og torskelevertran

Hjernen må ha fettsyrer
De essensielle fettsyrene i omega-3- og -6-klassen inngår i flerumettet fett, og to av disse fettsyrene må tilføres kosten, da kroppen vår ikke greier å fungere uten. Ca. 30 % av vevet i hjernen og netthinnen består av fettsyrene EPA, DHA og GLA, og øyet og hjernen er helt avhengig av disse fettsyrene for å opprettholde normal aktivitet. Studier og forskning viser at alvorlige lidelser kan skyldes mangel på visse fettsyrer, inkludert anoreksi, ADHD, dysleksi, depresjoner, kronisk tretthet og schizofreni, tilstander som også kan ha helt andre årsaker. Slike lidelser har sitt utspring i hjernen, noe som viser hvor viktig fettsyrene er.


Det er gjort en rekke studier på fettsyrer og epilepsi og en oversiktsartikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening, ”Flerumettede fettsyrer og epilepsi” fra januar 2009, antyder at inntak av flerumettede fettsyrer kan redusere anfall hos personer med epilepsi.

Balanse mellom fettsyrene
Det er en viss uenighet om nøyaktig hvilket forhold som er optimalt mellom omega-3 og omega-6 fettsyrer. Et sterkt ubalansert forhold mellom disse typene fettsyrer kan gi en rekke helseproblemer.

I omega 6-gruppen finnes:

Linolsyre:
Denne inngår i oppbygning og vedlikehold av cellemembraner og er grunnlag for en rekke eikosanoider (en slags hormoner). Linolsyre kan i kroppen omdannes til andre fettsyrer.
Finnes i: solsikke, tistel, solsikkeolje/-frø, hvetekim/-olje, nøtter, fisk og andre dyr.

Gammalinolensyre (GLA):
Kan dannes fra linolensyre og er dermed ikke livsnødvendig. GLA er likevel en betydningsfull fettsyre.
Finnes i: morsmelk, solbærkjerner, kjempenattlysolje, hjulkroneblomster og algekjerner.

Arakidonsyre (AA):
Kan dannes i kroppen fra linolsyre. Viktig for hjernefunksjonen.
Finnes i: eggeplomme, kjøtt og fisk.

-Basert på studier av kostholdet blant tradisjonelle folkegrupper, dvs. folk som lever uten moderne matvarer som korn og kornvarer, sukker, margarin og raffinerte planteoljer, ferdigvarer inkludert hermetikk og søppelmat (junkfood), regner de fleste forskere med at et optimalt forhold er omkring 1-2 : 1 i favør av omega-6-fettsyrer. Blant evolusjonsforskere er det liten uenighet her. Mange konvensjonelle forskere som ikke har et evolusjonært utgangspunkt, hevder at et forhold på 4-5 : 1 er akseptabelt, sier Dag Viljen Poleszynski. Han kan også fortelle at man kan ha ulike behov for fettsyrer i ulike livsfaser.


-En del forskere (bl.a. Udo Erasmus) anbefaler å innta rikelig med ”moderfettsyrene” omega-6 fettsyra linolsyre og omega-3 fettsyra alfalinolensyre i tillegg til et næringstett kosthold for å sikre konvertering til EPA og DHA. Gravide anbefales å ta tilskudd av DHA, EPA og arakidonsyre (finnes rikelig i eggeplommer), og spedbarn anbefales tran eller tilskudd av oljer med DHA og EPA. Hjernen er særlig rik på arakidonsyre og DHA, opplyser Poleszynski.


Proteiner, karbohydrater og fett
Naturligvis er det ikke bare forholdet mellom fettsyrene som avgjør hvorvidt vår organisme fungerer optimalt. Inntaket av protein, karbohydrater og mikronæringsstoffer spiller en like stor rolle.

-Det finnes ikke et bestemt forhold som er optimalt for alle, men generelt er det bedre å innta makronæringsstoffene i forhold som moderne menneskers forgjengere ble tilvendt gjennom evolusjonen. Før jordbruksrevolusjonen spiste våre forgjengere ikke bare lite karbohydrat (10-125 g/d), men kildene var lavglykemiske, dvs. at de førte til liten stigning i blodsukkeret. Inntaket av protein varierte med årstidene og tilgangen på fett, og derfor lærte mange i nordlige strøk seg å spare på fettet til magrere tider. Proteininntaket kunne variere fra 15 til kanskje 30 prosent av energien og fettinntaket fra 20-30 og opp til 85 prosent. Nyere forskning og kliniske erfaringer indikerer ifølge Poleszynski at det et optimalt forhold vil være omkring slik:


- Protein: 12-15 E%
- Fett: 70-85 E%
- Karbohydrater (glukose): 5-15 E%.

Funksjon av omega-3
og omega-6

Funksjon av omega-3-fettsyrer:
Viktige for hjertet og kretsløpet, blant annet forebygger omega-3-fettsyrer blodpropp og åreforkalkninger (aterosklerose). Motvirker inflammasjoner, demper allergiske reaksjoner, diabetes, gikt, slitasjegikt, leddgikt, kretsløpsbetingede hudsykdommer, psoriasis, migrene og inflammatoriske sykdommer.

EPA, DHA og arakidonsyre transporteres fra blodet til hjernen via blod-hjerne-barrieren, hvor de opptas via egne transportkanaler. Forskning viser at for høyt innhold av DHA i fiskeolje hemmer transporten av EPA til hjernen, derav grunnen til at forholdet mellom DHA og EPA må være balansert.

Funksjon av omega-6-fettsyrer:
Regulering av hormonbalansen
Dannelsen av prostaglandiner
Motvirker astma, slimdannelse, barneeksem, atopisk eksem, hårtap, PMS, hudproblemer og barnløshet.

Avhengighetsforhold og blokkeringsfaktorer
Fettsyrer behøver enkelte vitaminer og mineraler for å kunne tas opp i kroppen – på samme måte som flere vitaminer trenger fettsyrene for å bli absorbert fra tarmen. Det gjelder dermed for de fettløselige vitaminene A, D, E og K. Motsatt gjør fettsyrene seg nytte av vitaminene fordi de motvirker oksidering (harskning). Dette gjelder blant for vitamin E, koenzym Q10 og lipoensyre. I tillegg er magnesium, sink og vitamin B6 svært viktige faktorer i omdanningen av fettsyrer, men også biotin, vitamin B3 og vitamin C er viktige. Det er med andre ord et avhengighetsforhold mellom fettsyrer og vitaminer og mineraler for maksimal funksjon for organismen.


Det finnes også en god del urter og krydder som kan være gunstige å bruke sammen med fettsyrene fordi de virker som antioksidanter. Det er blant annet ingefær og gurkemeie. De har også sterke antiinflammatoriske virkninger motvirker ledd- og muskelplager.


Vitaminer, mineraler og urter fremmer effekten av fettsyrer, mens en rekke stoffer hemmer opptaket og/eller utnyttelsen. Vanlige blokkeringsfaktorer er stress, kaffe, vanlig te, cola, sukker, allergi, visse medisiner (spesielt NSAID-medikamenter), tobakk og alkohol.

Kitava-folkets sunne oppskrift
I den vestlige verden har andelen av fettholdig mat blitt betraktelig redusert, mens behandlet mat utgjør størstedelen av næringsinntaket. Hormonelle ubalanser, økning av tilfeller diabetes, overvekt, høyt blodtrykk, hjerte-karsykdommer, feilernæring og hudproblemer kan knyttes direkte til kosthold med manglende fettsyrer og andre viktige næringsstoffer.

På midten av 90-tallet reiste Dr.med. Staffan Lindeberg til øya Kitava som er en del av Ny Guinea. Etter å ha studert lokalbefolkningens kostvaner, kunne han konkludere at Kitava-folket hadde en særdeles god helse, både fysisk og mentalt. Kitava-folkets hovedmeny bestod av rotknoller, frukt, grønnsaker, fisk, samt kokosnøtter som har stort innhold av mettet fett. Dr. Lindeberg la spesielt merke til at Kitava-folket overhodet ikke hadde kviser, noe som indikerer en stabil og sunn insulinproduksjon som følge av det ubehandlede og fettrike kostholdet.

 

Sykdom reverseres
-Ved mangel vil flerumettede fettsyrer øke insulinfølsomheten til cellene, slik at bukspyttkjertelen behøver å lage mindre insulin etter inntak av karbohydrater (sukker). Det er ikke gunstig med et ubegrenset inntak av flerumettede fettsyrer fordi det kan destabilisere cellemembranene, som også består av mettede fettsyrer og kolesterol. Hvis man over tid lever på høyfettkosthold, blir cellene insulinresistente, hvilket er gunstig for å sikre at glukose forbeholdes de vev som må ha sukker, slik som deler av hjernen og nervevev, blodceller, livmor, nyreceller.


Dag Viljen Poleszynski

-Insulinresistens gjør at muskelcellene inkludert hjertemuskelen foretrekker fettsyrer til brensel, hvilket i et evolusjonært perspektiv var gunstig. Med et høyglykemisk, karbohydratrikt kosthold følger insulinresistens, som varsler om diabetes. Tilstanden kan lett reverseres ved overgang til høyfettkosthold, sier dr.philos. og fagredaktør for Mat&Helse, Dag Viljen Poleszynski.

Lite kreft
Dr.med. Staffan Lindeberg er ikke den eneste som har studert kostholdet til tradisjonelle folkestammer. Antropologen Vilhjalmur Stefansson (1879-1964) bestemte seg for å leve som lokalbefolkningen i Canadas isøde. Etter å ha overvintret et år med lokalbefolkningen og spist deres høyfettholdige mat, kunne han slå fast at kostholdet hadde svært helsebringende effekt; Han hadde aldri følt seg mer energisk. Fra 1906 til 1960 lette Stefansson etter spor av kreft blant lokalbefolkningen i Nord-Canada og Alaska – men fant nesten ingen. Derimot fant han ut at inuittene hadde svært god helse og vitalitet, og nådde som regel en alder på rundt 90-100 år.

Misdannelser av manglende kosthold
Om tradisjonelle folkestammer tar etter det vestlige kostholdet derimot, er resultatet alt annet enn flatterende. Det viser seg at eskimoer på raffinert, behandlet kosthold får aktiv tannråte og tannkjøttsykdommer. Barn av inuitter på ”moderne” kosthold fikk smalere ansikt, tynnere hodeskaller, smalere kjever og uregelmessig tannstilling. I tillegg opplevde kvinnene å få smale hofter, noe som førte til problematiske fødsler.



Myndighetene vil kutte fett
Nasjonalt råd for ernæring fokuserer på reduksjon av ”hardt” fett, dvs. mettet fett og transfett. I motsetning til Kitava-folket, som har en stor mengde mettet fett i kosten sin, mener Nasjonalt råd for ernæring at det skal kuttes ned på mettet fett i norske kosthold. Ifølge Forbrukerundersøkelser skal andelen mettet fett i norsk kost ha vært 17 E% på 70-tallet, mens det i dag er redusert til 14 E%. Transfettsyrer i kosten er redusert fra 4 til under 1 prosent av kostens energiinnhold de siste tretti årene. Transfett har en negativ innvirkning på blodlipidenes sammensetning og kan derfor forårsake hjerte – og karsykdommer.

Nasjonalt råd for ernæring mener at inntaket av hardt fett bør begrenses til 10 prosent av det totale energiinntaket, og målet for 2009 er å redusere forbruket av hardt fett til 12 E%. Ernæringsrådet vil derfor fremme matvarer som inneholder lite fett, som grønnsaker, poteter, frukt og grove kornvarer i tillegg til fisk og planteoljer som inneholder umettet fett.


Oddrun-Helen Berntsen er journalist, forfatter og biopat og har skrevet artikkelen " Hjernen må ha fett " for alternativ.no

Relaterte saker:
Omega-3 gir helsefordeler for alle
Omega 3 og Omega 6 fettstoffer hjelper barn med ADHD


Kilder:

Ernæringskompendie – kost, vitamin og mineralterapi av Frede Damgård.
UMB Forskermøte 2009: Hva er mennesket skapt for å spise? Av Dag Viljen Poleszynski
Tidsskrift for Den norsk legeforening, Flerumettede fettsyrer og epilepsi



Finn din behandler på Behandler.no - Helhetlig helse, behandling og veiledning


Tips en bekjent om denne siden!



Kommenter denne artikkelen!
Regler for kommentarer.


tone 09/12/2014 - 17:32

Har tatt omega 3 med vitamin d og e pluss vitamineral med hjern pluss 2.stk. c. vitamin daglig i flere mnd, og syntes at det hjalp på mine prementruelle plager,(har hele alfabetet m.premenstruelle plager)en mnd tok jeg ikke disse.da skjønte jeg virkelig hvor mye de hjalp,var snar å fortsette .

Karin 30/01/2010 - 16:48

Jeg får blødninger når jeg inntar Omega 3 og E-vitamin. Kan noen si noe om hvorfor dette skjer?

BODIL JOHANSEN 29/07/2009 - 11:10

JEG SLITER MED LITT HØYT BLODSUKKER OG VEKTPROBLEMER.HAR DERE NOEN GODE RÅD.

Vegard Holum 19/06/2009 - 18:57

Deler mine erfaringer om fettsyrebehandling på www.fettsyrer.net

Grete Ekker 18/06/2009 - 15:38

Kjempebra side!! vil gjerne ha info sendt til mailen min, driver som ernæringsterapaut og lærer folk om steinalderkostholdet.

Anne Grethe 05/06/2009 - 18:23

Jeg anbefaler Havfruenes tran - det er en prima vare, mener jeg.

Therese 05/06/2009 - 12:59

Veldig interessant, men fastlegen har ikke peiling på dette - hvilke har det? Skulle veldig gjerne funnet en, for de jeg har vært hos skjønner ikke hva som feiler meg. Føler at jeg bare eksisterer, har ikke et liv lenger. Ønsker tips om hvem som er spesialist på dette - noen som kan hjelpe? Mvh Therese

wenche gausen 05/06/2009 - 12:06

Denne artikelen er veldig bra,men jeg ønsker å si at man bør teste om fiskeolje er fersk!!!! disse som ligger i gelatinkapsel er ikke fult så effektive som om du tar tran =)Men mange reagerer på olje,man kan føle at man "gulper" fisk hele dagen.Mange barn kan også reagere med oppkast fordi maven ikke klarer å fordøye oljen.Som kjent er kroppen vår mest vann og vann og olje finner det vanskelig å bli forenet til tider . Søk på markedet etter Omega 3 og 6 i tablettform/pulverform. Dette er lettere for kroppen å ta opp og man får et bedre opptak =) Ønsker du å høre mer om dette så kontakt meg på mail wegus72@hotmail.com MVH Wenche

Ingunn 05/06/2009 - 06:56

Kitavafolket spiser kokosfett som er sunt mettet fett med kortere fettsyrekjeder. Det er mettet fett med lange fettsyrekjeder som er skadelig. Derfor er det ingen motsetning mellom Kitavafolkets fettforbruk og anbefalningene fra Nasjonalt råd for ernæring. Det hadde vært fint om journalisten kunne tatt opp dette i en oppfølgende artikkel.

Karin Larsen 05/06/2009 - 00:18

Dette er meget interessant tema,da omega-3 og-6 innvirker på så mange forskjellige prosesser i kroppen.Er sykepl.utd.og særdeles interessert i kosthold og dens mangesidige virkning i kropp og sinn.Min kjæreste har akkurat hatt et hjerteinfarkt og det var trist for oss begge og særdeles skremmende for ham.Kanskje han vil høre mer på meg i fremtiden ang.forskjellige matvarers virkning på kroppen.
Mvh Karin


Legg inn din kommentar her:
Mener du noe om denne saken? Flott med engasjement, vær saklig og respekter andres meninger, følg regler for kommentarer.

Ditt navn
 
Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes).
Skriv ikke mere enn 500 tegn. lange innlegg tar vi oss retten til å forkorte.