Sol og strand. Skog og teltliv. Alt hører sommeren til. Men vi er ikke alene om å trekke ut i finværet om sommeren. Brennmaneter, hoggorm og insekt ønsker også å nyte denne årstiden, og det finnes mange gode tips og råd om hvordan man skal kose seg under solen uten å få et utrivelig møte med gifttenner eller sviende tentakler.

Flått
Hoggorm
Brennmanet
Fjesing
Veps og bier

Flått

Flåtten (Ixodes ricinus) er et åttebeint insekt i edderkoppfamilien som har evnen til å legge 3000 egg om gangen. Den lever av å suge blod fra pattedyr og fugler, og kan være bærer av den skrueformede bakterien Borrelia burgdoferi, som er opphavet til sykdommen Lyme borreliose. Borreliose kan gi seg utslag i en rekke symptomer, slik som utslett, feber, nakkestivhet, leddbetennelser, nevrologiske sykdommer, betennelser i hjerteposen eller hjertemuskel, ansiktslammelse og nedsatt motstandskraft.

Flått - Ixodes ricinus

Flere av symptomene som følger et borrelia-infisert flåttbitt, ligner en rekke andre lidelser. Deriblant har nå en rekke forskere kommet fram til at flere pasienter med ME (kronisk utmattelsessyndrom) har fått feilaktig diagnoser og er egentlig smittet av bakterien Lyme borreliose.

Les mer om ME

Hunder kan også smittes av Borrelia. Her vil symptomene gi seg utslag i nedstemthet og manglende matlyst. I tillegg vil hunden få smerter i leddene og feber.

Vaksine mot skogflåttencefalitt
Skogflåtten kan også være bærer av TBE-viruset som forårsaker hjernehinnebetennelse (encefalitt). I løpet av de siste fem årene har det vært registrert omkring 1-13 tilfeller årlig. Tilfellene har i hovedsak vært langs kysten i Agder, Telemark og Vestfold. I Norden er sjansen for skogflåttencefalitt størst i områdene rundt Østersjøen, og den forekommer hyppig i sørvestre deler av Finland. Det finnes en vaksine mot skogflåttencefalitt, TBE-vaksinen. Ifølge Nasjonalt Folkehelseinstitutt har denne vaksinen beskyttelseseffekt på ca 95 % mot skogflåttencefalitt etter fullført primærvaksinasjon, hvilket er 3 doser.

Denne vaksinen anbefales hovedsakelig til folk som er mye ute i skog og mark (for eksempel militæret, skogsarbeidere og orienteringsløpere) eller hvis man skal oppholde seg i områder i utlandet hvor det skogflåttencefalitt forekommer ofte. TBE-vaksinen motvirker kun skogflåttencefalitt og har ingen effekt på borrelia.

Ny flåttbakterie
Flåtten kan i enkelte tilfeller være infisert av en bakterie som heter Anaplasma phagocytophilum. Tidligere mente man at dette var en bakterie som hovedsakelig smittet storfe, hester, hunder, katter og sauer, men i senere år har det vært registret tilfeller av bakterien også hos mennesker. Denne bakterien kan gi influensalignende sykdommer, og ved sjeldne tilfeller gir den seg utslag som sykdommer i lunger, nyrer og nervesystem.

98 % flåttbitt er ufarlige
Ikke all flåtten er bærer av Borrelia burgdoferi, og det er beregnet at rundt 98 % av alle flåttbitt er uten smitte. Det er vanligvis størst risiko for smitte hvis en infisert flått har vært på huden i 24 timer.
Flåtten tåler ikke tørke særlig godt, og er derfor mest utbredt på fuktige steder med gress, kratt, små busker og i åpen skog med god bestand av hjortedyr. I de siste årene har det vært økning av flått i de norske skoger og den er aktiv fra april til november. Økningen av flått kan også ha sammenheng med at det tidligere var hyppigere bråtebrann, og at både røyken og tørken fra bråtebrannen holdt bestanddelen av flått nede.

Flått - Ixodes ricinus

Hvordan fjerne flått
Det finnes mange gamle råd om hvordan man skal fjerne flått. De vanligste er å smøre inn oljer, vaselin, fett, smør, sprit og stearin på flåtten og bittstedet for å få flåtten til å slippe taket. Dette er fullstendig feil og anbefales overhodet ikke som fremgangsmåte da det faktisk kan føre til større risiko for smitte. Det er heller ikke spesielt effektive metoder, og det vil mest sannsynlig forsinke fjerningen av flåtten.

-Etter et flåttbitt skal flåtten fjernes så raskt som mulig, enten med pinsett eller bruk av negler. Dra flåtten rett ut eller vri den langsomt ut av huden. Om biter av flåtten skulle bli igjen i huden, vil dette løsne og komme ut i løpet av få dager.
-Et velkjent kjerringråd, som ble støttet av en borrelia-forsker i 2000, er å presse pekefingeren mot kroppen til flåtten. Deretter skal man rotere flåtten med fingeren i passende fart. Som regel vil dette føre til at flåtten slipper taket i løpet av noen sekunder.
-Det anbefales å smøre inn bittstedet med antibiotikaholdig sårsalve. Det er normalt at det er en liten rød flekk på bittstedet i et par dager. Om det etter 1-2 uker oppstår en rød sone, omtrent som ringer ut fra bittet, er dette sannsynligvis en indikasjon på borreliasmitte. Lege bør da kontaktes umiddelbart, og i slike tilfeller foreskrives penicillin.

-Dekk til bar hud. Bruk støvler og lange benklær da flåtten trives best i små busker og gress.
-Det finnes både flåttspray og flåttmiddel å få kjøpt på apotek og helsekostbutikker. Også myggmidler fungerer mot flått.
-Etter å ha vært i skog og mark, sørg for å inspisere huden nøye. Det anbefales også å dusje dersom det er mulig. Undersøk tøyet ditt både på rett og vrangsiden, slik at eventuelle flått på klærne ikke får anledning til å feste seg på huden din senere.
-Om mulig, bruk lyse klær. Dette gjør det enklere å oppdage flåtten.
-Hvis du er i områder med mye flått, gå langs stier i stedet for kratt hvis du har anledning til dette.

Hoggorm

Hoggormen (Vipera berus) er en den eneste giftslangen som lever i Norden og av alle slangeartene så er den mest utbredt i hele verden. Det vekselvarme dyret finnes i de fleste terreng i Europa og Asia, og er lett å kjenne igjen med sitt sikksakkmønster på ryggen. En voksen hoggorm er ca 150-200 gram og den kan bli opp til 90 cm lang. Hunnen er større en hannen og dette dyret kan bli 20-25 år gammelt. I de siste årene, viser forespørsler til Giftinformasjonen at det er flere hoggormer enn før. Dette skyldes mer tilgang på smågnagere og varmere klima fører til at hoggormen får flere unger. I Norge er hoggormen fredet etter viltloven.

Hoggorm - Vipera berus 

Reserverer giften
Vår frykt for hoggormen befinner seg forrest i overkjeven. De to gifttennene forsynes med gift fra spyttkjertler i nakken. Selve giften er en blanding enzymer som har visse likhetstrekk med magesyre.
Hoggormen unngår i det lengste å bruke giften sin. Dette kommer av at giftlageret til dyret trenger opp til flere uker til å fylles opp igjen. Om hoggormen i løpet av denne tiden skulle komme over et bytte, vil den ikke ha gift til å drepe det og dermed miste muligheten til et måltid. Det skal derfor mye til for at hoggormen biter. 30% av alle hoggormbitt er uten gift, da den vil reservere giften til byttedyr.

Unngå aktivitet ved bitt
Vi har alle sett cowboyfilmene hvor helten blir bitt av en giftig slange, hvorpå han kutter opp bittstedet og suger ut giften. Mange tror dette er det korrekte å foreta seg også ved hoggormbitt. Faktum er at man skal verken skjære i, klemme eller suge på bittstedet. Det viktigste er å holde seg i ro og for økt puls vil få giften til å spre seg fortere. Pasienthåndboka anbefaler også at bittstedet nedkjøles med kaldt vann og holdes lavere enn overkroppen.

Et bitt oppleves som et nålestikk i øyeblikket det inntreffer. Noen sekunder senere, vil det oppstå en sterk svie og noe blod kan komme fra bittstedet. Vanligvis vil bittstedet hovne opp og bli rødt og øvrige symptomer er kvalme, hjertebank, svimmelhet, ømhet og smerter i hele kroppen.

Oppsøk lege snarest
Fra gammelt av finnes det svært mange og ganske kuriose råd mot bitt fra huggorm. Mange mente det var god kur å smøre ørevoks på bittstedet. Et annet gammelt råd anbefalte å slå ormen i hjel og brenne den. Asken etter ormen skulle lege bittet og stanse giften fra å spre seg.

I dag vet vi at den fredede ormen verken skal slåes i hjel eller brennes, og at verken aske eller ørevoks har videre effekt på giftige bitt.

Hoggormbitt er vanligvis ikke livstruende, men det anbefales å ta kontakt med lege eller Giftinformasjonen om man har hatt et ublidt møte med en hoggorm. Barn, gravide, eldre, allergikere og mennesker med nedsatt allmenntilstand bør komme seg til sykehus umiddelbart om de blir bitt, helst innen en halvtime om det er mulig.

I Norge er det to typer antiveniner (motgift) som brukes i alvorlige tilfeller av hoggormbitt, nemlig Vipera berus antistoff (Preparat: ViperaTAb "Therapeutic antibodies") og Viper berus antiserum (Preparat: Viper venom antiserum, Euro "Institute of Immunology, Zagreb").

Brennmanet

Brennmaneten (Cyanea capillata) er betegnet som et nesledyr og kan bli 2 meter i diameter og har tentakler som når skremmende 30 meter i lengde. Heldigvis er ikke brennmanetene langs fastlandet like store. De blir som regel ikke større enn 50 centimeter i diameter med ca 5 meter lange tentakler. Dette nesledyret er å finne langs hele vår langstrakte kyst og kan imponere med å være en av verdens eldste levende arter; den kan spores 500 millioner år tilbake. Brennmaneten en gul, brungul eller rød i fargen.

Det er tentaklene, eller trådene som henger etter brennmaneten, som skaper problemer ved nærkontakt. Trådene er bekledd med noe som kalles nematocyster, som er små kapsler med giftstoff. Dette giftstoffet er ment å lamme byttedyr. Brennmanetens tråder ligner mye på en harpun og kan slynges ut i slik kraft at den kan trenge gjennom kirurgiske hansker.

Brennende smerte
Som navnet indikerer, skaper kontakt med en brennmanet en brennende følelse på kontaktstedet. Deretter følger hudirritasjon og stedet hvor brennmaneten har berørt viser røde, hovne striper. Giften kan hos enkelte også gi luftveisproblemer som tungpustethet og en følelse av sammensnøring i brystet. Kvalme og muskelsmerter er også vanlig. Kontaktpunktet kan utvikle blemmer og sår. Normalt er det ikke livstruende å svømme inn i en brennmanet, men for mennesker med allergi eller hypersensitivitet, kan møte med en brennmanet føre til sjokk og lege må kontaktes så fort som mulig. Lege må også kontaktes hurtig om et lite barn har brent seg på store deler av kroppen.

Behandling av brennmanet-skade
Å behandle hud som er brent av brennmanet er forholdsvis enkelt. Dette er generelle råd som kan prøves ut om omfanget av skaden ikke er for stor:

-Hold det brente området i ro og fjern eventuelle gjenværende manettråder
-Ikke gni på verken det brente området eller trådene, det vil bare øke spredningen av giften og irritere huden ytterligere.
-Senk kroppsdelen i varmt vann, gjerne så mye som 40-45 grader da varmt vann ødelegger giftstoffene. Dette vil som regel lindre smertene raskt.
-Om varmt vann ikke hjelper godt nok mot smertene, anbefales det å ta i bruk smertelindrende salver og til nød kortisonkremer og antihistaminstabletter. Før man tar i bruk slike salver eller kremer, MÅ alle giftråder være borte. Enkelte salver kan nemlig forårsake at flere nesleceller utløses om de fremdeles er på huden.

-Bruk dykkerdrakt eller Lycra Stinging Suits med maskestørrelse ikke større enn 200 microns.
-Undersøkelser viser at kubemaneter (herunder sjøveps) unngår røde objekter, så det kan være klokt å bruke rød badedrakt/badebukse.
-Smør brennmanetbeskyttende krem på de delene av kroppen som ikke er dekket av dykkerdrakten.
-Svøm ALLTID innenfor badenettet om dette er satt ut i vannet.
-Følg ALLTID anvisningene som står på skiltingen ved stranden.
-Om mulig, svøm bare på strender med badevakt.

Fjesing

Mens vi fremdeles befinner oss i det våte element, må fjesingen ( Trachinus draco) nevnes. Det er den eneste giftige fisken vi har i Norge og er å finne i norske farvann fra den sørlige delen og opp til nord i Trøndelag. Den har giftige pigger på rygg og gjeller. Det er ganske liten sjanse for at en badegjest skal kunne tråkke på en fjesing eller svømme borti den, for som regel holder den seg på dypet. Den langstrakte fisken med brun og blågrønn metallisk marmorering tilbringer dagen nedgravd i sand på havbunnen. Ofte må man helt ned til 150 meter for å finne fjesingen, men på sommeren kan den være på 4 til 10 meter nede i vannet.

Fjesing - Trachinus draco

Selv om badegjester som regel er trygge for giftfisken, kan den være en reell fare for fiskere som får den i garnet sitt eller på kroken.

Førstehjelp ved fjesingstikk
Fjesingens gift er like sterk som et hoggormbitt, og symptomene kommer fort. Man blir omtåket, kvalm og giften kan også forårsake oppkast, kramper og tap av bevissthet.
Akkurat som brennmanetgiften, er giften fra fjesing følsom for høy temperatur. Hvis den berørte kroppsdelen senkes i varmt vann, vil giftvirkningen reduserer kraftig.
Om dette ikke lindrer smertene, eller symptomene avtar, må lege og/eller sykehus oppsøkes.

Veps og bier

Veps, eller stikkveps (Vespidae) som den opprinnelig heter, har en stor, gul og svartstripet kropp. Giftbrodden som mange nordmenn har stiftet et smertefullt bekjentskap med, er festet til vepsens bryst med en tynn stilk. Det er bare de sterile hunnene (arbeidere) som stikker. Egglegningsrøret deres er nemlig omdannet til en stikkebrodd med giftkjertler.

Det finnes så mye som 13 arter stikkveps her i landet, hvorav de vanligste er jordveps, norsk veps og tysk veps. Det er også de tre sistnevnte artene som er mest tallrike, er de mest aggressive og har de mest smertefulle stikkene.

Vepsen kan bygge bol både over og under jorden, gjerne nær hus og i hus. Når vepsen bygger et bol, kan den til slutt inneholde 6000 individer, noe som inkluderer dronningen, arbeiderne, egg og larver. Vepsen har en levetid på ett år.

Såpe og eddik mot vepsestikk
Gjennom århundrene har det blitt samlet opp en mengde kjerringråd mot vepsestikk. Nedenfor følger en liten oversikt på utprøvde råd som er samlet inn over hele landet:

-Stryk et groblad eller fuktig mose mot stikket. Det virker også på kleggbitt.
-Fukt en sukkerbit med vann. Sukkerlaken legger seg over stikket og etter 10 minutter skal hevelse og smerte være borte.
-Hell eddik på stikkstedet, det skal stoppe kløe og svie.
-Gni et tørt såpestykke mot vepsestikket, det skal kjapt fjerne smerter og rødhet.

Bier
Biene (Apoidea) omfatter rundt 30.000 arter, og under disse artene finner vi jordbier, humler, vepsebier og trebier for å nevne noen. Disse insektene lever av nektar og pollen, og de har en svært viktig funksjon da de sørger for flere planters pollinering. For det utrente øyet, kan det se ut som at biene flyr tilfeldig rundt til ulike blomster, men slik er det ikke. Enkelte bier spesialiserer seg på bestemte blomsterarter, eller at de trekkes mot blomster av en bestemt farge.

Nyttige bier
Det er biene som produserer den næringsrike bidronninggeleen, som i de senere årene har visst seg å innholde stoffer som ikke bare gir energi, men som også virker positivt på det kvinnelige hormonsystem. Det er også en del tester som mer enn antyder at bidronningele motvirker Herpesvirus, og at den kan regulere kjertelforstyrrelser og blodtrykk. I tillegg lager biene bivoks og propolis. Bivoks kan brukes til mangt, alt fra salver og kremer til kirkelys. Propolis brukes i dag hyppig som middel mot betennelser, både inn- og utvortes, samt at propolis har både soppdrepende og virushemmende effekt. Og sist, men ikke minst, produserer biene honning.
Det er kun en art som brukes til honningproduksjon i Norge. Det er den Europeiske honningbien, eller Apis mellifera som Carl von Linnè døpte dem.

Biegift som medisin
I løpet av de siste tiårene har det vært forsket på biegiften helbredende effekt. I USA, og etter hvert Norge, har alternative behandlingsformer med biegift vist seg å ha en spesiell virkning mot muskelsykdommer og revmatiske plager. En forskningsrapport kan fortelle at biegiften har 100 ganger mer effekt enn injeksjoner/tabletter med hydrokortison. Biegiften skal også ha en usedvanlig god evne til å få knokkelskader til å gro, den motvirker alderdomsplager, klimakterieproblemer, hudsykdommer og blod- og åresystem.
For øvrig viser det seg at birøktere er en yrkesgruppe som er lite utsatt for kreft, noe som kan ha sammenheng med at de jevnlig utsettes for biegiftens helsefremmende egenskaper.

Les mer om behandling med bier – apiterapi

Kjerringråd mot biestikk
Uansett hvor helsebringende det nå er med biestikk, så er det likevel ubehagelig å få en giftbrodd i huden. Dette er et par tips som kan utprøves om en bie har vært for nærgående:

-Stryk en klut fuktet med eddik over stikket.
-Legg på en skive agurk.
-Smør på honning.
-Hvis noen i nærheten røyker pipe, så kan du ta tobakksausen fra pipen og smøre på bittet.

-Ta ut brodden, men ikke klem rundt kjertelen som kan følge med brodden. Det kan føre til at mer gift vil presses ut i stikkstedet.
-Legg på en istbit eller lokalbedøvende salve for å lindre stikket.
-Drypp på en dråpe av det homeopatiske middelet Polysan G. Polysan G er et lite husapotek på flaske og kan brukes på alle typer insektbitt for å fjerne svie, rødhet og kløe.
-Det finnes tabletter å få kjøpt på apotek som virker mot biestikk.

-Hvis du blir stukket i øye, hals eller munn/svelg.
-Hvis du tidligere har reagert allergisk på bie/vepsestikk.
-Hvis du utvikler en allergisk reaksjon.
-Hvis du har fått mange stikk.