Debatten omkring hypnose som behandlingsmetode pågår og det er stor usikkerhet om hvilke lover og regler som gjelder.

Alternativopplysningen – alternativ.no får mange spørsmål om hypnose og hypnoterapi, som behandlingsmetoden kalles, både fra brukere, behandlere, skoler og media. Dette er en behandlingsmetode som har bredt om seg og det tilbys både behandling, kurs og utdanning i faget mange steder i landet.


Behandling og underholdning
Hypnose eller avspenning – hvor går grensen
Populært begrep
Sårbar behandlingssituasjon
Gammel lov fortsatt gjeldende
Ny lovgivning
Markedsføring av hypnose og hypnoterapi
Faglige rammer


Hvem har lov til å jobbe med hypnose og hypnoterapi og hvordan kan man markedsføre at man jobber med dette? Dette er spørsmål som har vokst seg store og i forskjellige debatter er det mange meningsytringer om hva som er tillatt. Det er også forskjellig meninger om hva som egentlig kan kalles hypnose.

Vi etterlyser klare svar fra myndighetene for å kunne videreformidle riktig informasjon om hva som er gjeldende lover og regler nå. I den forbindelse har vi vært i kontakt med Justidepartementet, Helsedirektoratet, Forbrukerombudet og to erfarne behandlere - en alternativ behandler og en psykolog.

Behandling og underholdning
Hypnose er en metode for å sette et menneske i en transetilstand som kjennetegnes av endret oppmerksomhet og bevissthet. Metoden brukes bl.a i behandling av alvorlige tilstander, smerter, anspenthet, psykosomatiske lidelser og fobier. Hypnose blir også brukt i forbindelse med røykavvenning og slanking.

Hypnose brukes altså som en behandlingsmetode, men vi har også sett TV-programmer hvor man bruker hypnose som underholdning. Hypnotiserte personer blitt bedt om å gjøre forskjellige snodige ting, som de kanskje ikke selv er klar over i sin transetilstand og som skal være morsomt å se på for publikum. Om dette burde kalles hypnose eller massesuggesjon diskuteres.

Hypnose eller avspenning – hvor går grensen
Hypnose har blitt et polulært begrep, som i tillegg til den tradisjonelle betydning brukes om avspenning og avslapping og ”naturlig tilstand” eller ”meditativ tilstand”, som man selv kan komme inn i. Man bruker også begrepet selvhypnose.

Ifølge Ingfrida Næs, som har 11 års erfaring som alternativ behandler og utdanning i hypnoterapi siden 2006, er all hypnose selvhypnose, fordi man ikke har en egen del som kan gå i trancetilstand. Hun mener at det ubevisste sinn ikke tillater at du gjør eller sier noe som strider mot din sunne fornuft.

-Det er ett område som har full oversikt, en dyp tistand, hvor klienten henter opp minner. Utifra det kan man jobbe på flere nivåer, med lett form for hypnose og dypere nivåer – trancetilstander, forklarer Ingfrida Næs.

Denne tolkningen av mekanismene i hypnose er det delte meninger om og diskusjonen går friskt.

Populært begrep
Hun medgir at hypnose og hypnoterapi har blitt et populært begrep, som i mange tilfelle kanskje kunne kalles noe annet. Lettere form for hypnose, som kan minne om behandlingsmetoder som NLP, EFT og andre metoder innen energipsykologi blir kalt hypnose.

-Her er det viktig å få ut god nok informasjon, mener Ingfrida. Det er ofte kombinasjonen av flere teknikker sammen med hypnose som gir spesielt gode resultater. Det er ikke alltid like lett for klientene å forstå disse sammenhengene. Terapeuten bør gi en forklaring på hva som skal skje, slik at klienten er forberedt på bruken av eks. EFT, NLP teknikker sammen med en ”hypnotisk tilstand”. Men det er også viktig å ikke gjøre denne forklaringen komplisert. Enkle tydelige budskap og avmystifisere ”gamle myter” om hypnose.
-Navnet i seg selv virker spennende og jeg har tenkt mange ganger at man kanskje kunne kalt det noe annet, sier Ingfrida.

Sårbar behandlingssituasjon
En behandlingssituasjon i hypnose kan være en sårbar tilstand for pasienten og det kan avdekkes følesesmessige ting som man ikke var klar over. I dette feltet kan man lett bli overrumplet, særlig hvis man har en behandler som er uerfaren i faget.

I behandlingssituasjon sies det at klienten blir bedt om å gi tillatelse til å gå inn i temaer eller svare på spørsmål, men på hvilke plan skal tillatelser som klienten gir foregå? Er det sikkert at tillatelsen er reell når den gis i en hypnotisk tilstand? Er det sånn at en klient lettere kan bli manipulert i en hypnotisk tilstand?

-Det er viktig å være ydmyk i framgangsmåten, mener Ingfrida Næs.

-Enkelte starter opp hypnosepraksis etter å ha tatt et kortere kurs i hypnose, uten videre bakgrunn som behandler og kan komme til kort. Hvis jeg kun hadde hatt hypnoseutdanning uten noe annet hadde jeg følt meg litt ”hjelpesløs”, sier Ingfrida og er glad for å ha den bakgrunnen hun hadde fra før, med grunnmedisinske fag og soneterapi med bl.a. meridianlære for en holistisk helhetstekning av mennesket som en viktig forståelse. Med en bredere bakgrunn vil terapeuten føle seg tryggere samtidig som man har større innsikt i klientens reaksjonsmønstre fysisk og psykisk.

Hun mener det burde være et krav at man har en helhetlig forståelse av mennesket og grunnlære i bunnen når man skal jobbe med andre mennesker der man bruker selvhypnose eller hypnose og at en form for kvalitetssikring på området burde diskuteres blant ulike faggrupper innenfor alternativ og tradisjonell medisin.

Gammel lov fortsatt gjeldende
Det er iferd med å skje en lovendring om hypnose, men fortsatt og inntil ny Lov er på plass, gjelder den gamle Loven, som sier at det kun er leger, psykologer og enkelte tannleger som har lov til å jobbe med hypnose som behandlingsmetode, ifølge Justisdepartementet.

Den gamle utgående straffeloven fra 1902 sa følgende:
§ 364. ”Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som anvender noget Middel eller nogen Fremgangsmaade, hvorved en anden med sit Samtykke hensættes i hypnotisk Tilstand eller i Afmagt, Bevidstløshed eller lignende Tilstande.

Denne bestemmelse er ikke til hinder for, at en læge eller en psykolog benytter hensettelse i sådan tilstand i videnskabelige øiemed eller ved sygebehandling”.

Ny Lovgivning
Den gamle Loven er altså vedtatt endret men, det kan ta mer enn to år før ny Lov trer i kraft og inntil da gjelder altså denne Loven, som sier at kun leger, psykologer (tannleger) kan praktisere hypnose.

Straffelovkommisjonen har foreslått at den gamle bestemmelsen ikke videreføres og mener at synet på hypnose har endret seg betraktelig siden 1902. Den mener også at ”det er liten grunn til å behandle hypnose annerledes enn andre legemskader som den fornærmede har samtykket til”. (Ref. Justiddept. Ot.prp.nr 22 2008-2009).

Kommisjonen mener også at Helsepersonelloven og Lov om alternativ behandling og Markedsføringsloven vil være tilstrekkelig for å ivareta pasienten.

Markedsføring av hypnose og hypnoterapi
Det hersker usikkerhet om man har anledning til å markedsføre at man jobber med hypnose hvis man ikke er utdannet lege eller psykolog idag. Forbrukerombudet har sett på problemstillingen både når det gjelder behandling og tilbud om kurs og utdanning.

-For det første ser vi det slik at dei som ikkje har høve til å drive med hypnose, heller ikkje kan markedsføre at dei gjer det, uavhengig av om dei har ”utdanning” eller ikkje, sier Forbrukerombudet til alternativ.no.

-Dei som ønskjer å bli henvist til hypnose bør bli henvist til ein lovleg ein som sådan. Vidare vil det vere rederleg at dei som tilbyr utdanninga gjer det klårt for sine potensielle elevar det at dei ikkje kan nytte utdanninga til noko dersom dei ikkje har rett grunnutdanning, ifølge Forbrukarombudet.

På bakgrunn av dette har Alternativopplysningen valgt å kun ha leger, psykologer og tannleger stående oppført med hypnose som behandlingsmetode på sin oppføring, og avvente for andre til myndighetene har avklart hypnose-saken.

(Det er derimot ikke ulovlig å ha en utdanning i hypnose og det kommer fram på oppføringen til den enkelte behandler hvilken bakgrunn vekommende har).

Faglige rammer
-Det bør være restriksjoner for hvem som har lov til å jobbe med hypnose, sier Psykolog Gunnar Rosén, leder i Norsk Forening for klinisk og eksprimentell hypnose (NFKEH), en forening for leger, tannleger og psykologer som praktiserer hypnose.

Rosén mener politikerne bør ta hypnose på alvor og se nærmere på saken.
Han har over 20 års bred erfaring innenfor klinisk psykologi, veiledning, undervisning og forskning. Han har lang erfaring med mange ulike psykologiske problemer og spesiell kompetanse innenfor behandling av smerter, anspenthet, psykosomatiske lidelser og fobier hvor han bla. har brukt hypnose.

Idag kan hvem som vil tilby utdanning i hypnose og starte en forening. Det er det også flere som har gjort de siste årende. Kursene er åpne for alle, også dem uten helsefaglig bakgrunn.

Rosén har fulgt med på utviklingen og mener at enkelte aktører uten solid faglig bakgrunn har sett sitt snitt til å lage forretning av et populært tema og oppfører seg seg som ”Cowboyer i Ville vesten”.

–Man kan ikke kjøre bil selv om man har lært å geare, sier Rosén og mener at et 50-timers kurs innen hypnose ikke gjør en person istand til å behandle folk forsvarlig med metoden. Han mener det er viktig å se på kvalitet for brukergruppen, at de får det de betaler for og at det som tilbys er faglig forsvarlig.

Finn behandler - behandler.no

www.behandler.no/gunnar.rosen

www.behandler.no/ingfrida.naes