Stor oversikt A-Å med kurs innen selvutvikling, helse, trening, spiritualitet, kreativitet mm. Her finner man kurs man tar for egen del, men også kurs som kan påbygges til en utdanning.
Les mer om homeopat og soneterapeut Hilde Fløtten

Hvem bruker alternativ behandling

Av Unni Nordbrenden, alternativ.no
Publisert: 13.05.2010





Flere velger alternativt for å ivareta egen helse. Men hvem bruker alternativ behandling og i forhold til hvilke sykdommer og plager søker vi hjelp. Statistisk Sentralbyrå sitter på noen tall.


Sannsynligvis flere
Flest kvinner
Bruker også leger
Sunnere livsstil
Utgifter på alternativ behandling
Samtale og veiledning
Komplementær forståelse


Det er stadig flere som velger å bruke alternativ behandling og på 10 år har antall brukere økt med 50 prosent ifølge Statistisk sentralbyrå. En annen undersøkelse viser til at tallet er femdoblet. Men en ting ser det ut til at man kan enes om: Vi er mer opptatt av naturlighet, selvutvikling og helhet, noe som skaper vekst i denne bransjen.

I en levekårsundersøkelsen gjort av Statistisk sentralbyrå i 2008, deltok ca. 6.500 personer. De ble blant annet spurt om de i løpet av de siste tolv månedene hadde vært til behandling hos en av et bestemt utvalg av behandlere og hvor mange ganger.


Sannsynligvis flere
Det var kun åtte behandlergrupper listet opp i spørsmålet. Disse var: homeopat, akupunktør, fotsoneterapeut/refleksolog, aromaterapeut, massasjeterapeut, naprapat, osteopat, healer. Ifølge denne undersøkelsen hadde en av seks oppsøkt en behandler som utøver en av de nevnte metodene. Mest utbredt av disse er massajeterapi og akupunktur.

Men tatt i betraktning at det finnes langt flere enn åtte alternative behandlingsmetoder, kan man anta at tallet er mye høyere enn det denne undersøkelsen viser. Alternativ.no kjenner til ca 200 forskjellige behandlingsmetoder - og metoder som f.eks. alexanderteknikken, blomstermedisin, bioresonans, bowen, kinesiologi, kopping, craniosacralterapi, gestaltterapi, psykosyntese, psykodrama osv, er ikke tatt med i undersøkelsen.

En annen tilsvarende undersøkelse gjort av Nifab - Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling i 2007, viste at halvparten av befolkningen bruker alternativ behandling. Dette betyr en femdobling i bruk av alternativ behandling i løpet av 10 år, ifølge professor Vinjar Fønnebø, leder Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin, Nafkam.


Flest kvinner
Ifølge levekårsundersøkelsen fra 2008, går kvinner oftere til alternativ behandling enn menn. I alt 22 prosent kvinner og 9 prosent menn hadde vært hos de nevnte utvalgte behandlere det samme året. Den typiske brukeren av alternativ behandling er en kvinne mellom 30 og 50 år som bor i byen, med utdanning utover videregående nivå og som tjener mellom 200 000 og 350 000 kroner i året.

De som oppsøker alternativ behandling er, ifølge egenvurering, ikke sykere enn befolkningen ellers. Omkring 76 prosent av de som har vært hos alternativ behandler, sier at de har god eller meget god helse, mens 81 prosent av den voksne befolkningen sett under ett har god eller meget god helse.


I undersøkelsen gjort av Statistisk sentralbyrå blant åtte behandlingsmetoder, viser det seg
at massajeterapi og akupunktur mest utbredt.


Det ser ut til at menn som gikk til alternativ behandling i 2008, hadde noe dårligere helse enn kvinner som brukte slike tjenester. Det er også høyere andeler med kronisk sykdom blant brukere av alternativ behandling.

Mange benytter alternativ behandling for å lindre symptomer og det er særlig utbredt å oppsøke en alternativ behandler i grupper som sier at de har hatt smerter, migrene/hodepine, søvnproblemer eller som har følt seg energiløse.


Bruker også leger
De som går til alternativ behandling oppsøker også lege – i større grad
enn befolkningen generelt. 90 prosent av de som har benyttet alternativ behandling i 2008, hadde også vært til konsultasjon hos allmennlege, og 47 prosent hadde vært hos spesialist.

Før i tiden gikk man til lege når man følte seg syk, i dag er det en tendens til at legen oppsøkes for å få konstatert at en er frisk. Hele 85 prosent av den voksne befolkningen hadde vært hos allmennlege eller spesialist i 2008.


Sunnere livsstil
Mange går til alternative behandlere fordi det gir en helhetlig tilnærming til plager og lidelser som oppleves som meningsfull. Noen bruker tjenestene rent forebyggende, for å styrke immunforsvaret eller for å bedre allmenntilstanden.

Denne gruppen har færre røykere, spiser mer frukt og grønt, og flere som mosjonerer enn befolkningen ellers. Om dette er fordi denne gruppen i utgangspunktet er mer opptatt av livsstil og levevaner, eller om de gjennom råd og veiledning blir sunnere, er et ubesvart spørsmål.


Utgifter på alternativ behandling
Ifølge levekårsundersøkelsen, brukte de som fikk alternativ behandling i underkant av 2.500 kroner i gjennomsnitt på disse tjenestene på et år. Kvinner hadde litt høyere utgifter enn menn, henholdsvis 2.670 og 1.960 kroner.

De med dårlig eller veldig dårlig helse bruker tjenestene mer og bruker derfor også mer penger dette. Utgiften til alternativ behandling for denne gruppen var i 2008 4.230 kroner i snitt, nesten dobbelt så høye utgifter sammenlignet med den jevne bruker av de behandlingsmetodene som omhandles her.


Samtale og veiledning
Et av spørsmålene i levekårsundersøkelsen gikk på motiv for å søke alternativ behandling. Innen den alternative behandlingstradisjonen er det totaliteten av tiltak overfor pasienten og effekten av disse som er i fokus. I tillegg til ulike behandlingsmetoder og teknikker er samtale og veiledning viktige elementer.


Samtale og veiledning er viktige elementer når man velger å bruke alternativ behandling.

-Vi ønsker ikke alltid bare å få stilt en diagnose og få foreskrevet en behandling, men vel så mye å lufte våre bekymringer og få svar på våre spørsmål, skriver professor i kommunikasjon Jan Svennevig (2008) i Tidsskrift for Den norske legeforening. Han viser til at noe av det første kommunikasjonsforskere begynte å studere i lege–pasient-samtaler, var om pasienten ble hørt eller overkjørt av legen. Og mange mente at leger for raskt overtok ordet i konsultasjoner. Faktisk regnet de ut at legen i snitt avbrøt pasienten etter 18 sekunder av sykdomshistorien.

Flere av de som bruker alternativ behandling som er enig i påstanden om at ”legen gir meg ikke nok tid”, sammenlignet med befolkningen generelt. I alt 26 prosent av de som har vært til alternativ behandler det siste året, og 21 prosent av befolkningen generelt, er enig i denne påstanden.


Komplementær forståelse
-Resultatene viser at det ikke er et enten eller, men heller et både og, i valget av skolemedisinsk behandling eller alternativ behandling. Det kan se ut til at tjenestene i større grad brukes slik at de utfyller hverandre, og at de mest sannsynlig dekker ulike behov ved behandling og lindring av symptomer. Det er særlig grupper som plages med smerter, hodepine, søvnløshet og mangel på energi som går til alternativ behandling, ifølge Jorun Ramm, Statistisk Sentralbyrå-Samfunnsspeilet.

-Anthony Giddens (2003), en klassiker innenfor britisk sosiologi, skriver i boken ”Modernity and Self-Identity. Self and Society in the Late Moderen Age” at individets møte med mange ulike ekspertsystemer er et av de sentrale dilemma i moderne tid. Han viser til at det ikke finnes noen overordnet autoritet som kan konsulteres når konkurrerende tilbud og skoleretninger anbefaler ulike behandlingstilnærminger. Den enkelte må selv gjøre seg kompetent til å ta informerte valg (empowerment) for å orientere seg i et krevende landskap.

De konvensjonelle helsetjenestene utfordres og må tilpasse seg endringer i tiden – kroniske og ubestemte sykdommer og subjektive plager, mer oppegående pasienter, svekket autoritetstro, kritiske holdninger til bivirkninger av medikamentell behandling med videre.

-Hvis vi retter blikket mot USA, er det der en klarere arbeids- og rollefordeling mellom konvensjonell medisin og alternative tilbud i behandling av sykdom. Det er en slags taus enighet mellom legeprofesjonen og alternative behandlere om at legene er spesialister på sykdom (disease) og alternative behandlere er best på å behandle plager og lidelser (illness) informerer Ramm.

Mange vil mene at en slik komplementær forståelse mellom konvensjonell medisin og alternativ behandling vil gjøre oss bedre i stand til å møte fremtidens helseutfordringer.


Kilde: Samfunnsspeilet/Statistisk sentralbyrå.
Levekårsundersøkelse fra 2008.


Finn behandler
Ønsker du å komme i kontakt med en alternativ behandler i nærheten av der du bor?
Tjenesten Finn behandler – behandler.no har lagt til rette for at du skal kunne gjøre et godt valg av behandler iforhold til ditt behov. Hver behandler har sin egen informasjonsside, hvor du bla. får vite behandlerens bakgrunn og hvilke plager og problemer behandleren har erfaring med å behandle:

Finn behandler – behandler.no



Finn din behandler på Behandler.no - Helhetlig helse, behandling og veiledning


Tips en bekjent om denne siden!



Kommenter denne artikkelen!
Regler for kommentarer.


Heidi Trondsen 15/05/2010 - 19:55

Dette er en viktig artikkel, i og med at den tar for seg både-og-perspektivet, istedenfor enten-eller. Skolemedisin og alternativ medisin utfyller og komplementerer hverandre, og dekker forskjellige behov. God medisin kjennetegnes ved at at man bruker rett metode til tilsanden.


Legg inn din kommentar her:
Mener du noe om denne saken? Flott med engasjement, vær saklig og respekter andres meninger, følg regler for kommentarer.

Ditt navn
 
Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes).
Skriv ikke mere enn 500 tegn. lange innlegg tar vi oss retten til å forkorte.