Akupunktur er fremdeles alternativ behandling

Ulike grupper av behandlere, som akupunktører, osteopater, homeopater og naprapater har fått avslag på søknad om autorisasjon som helsepersonell. Men med fokus på yrkesstolthet, pasientsikkerhet og fagkrav går veien videre.

Akupunktørene som har søkt autorisasjon legger ikke skjul på at de er skuffet over avgjørelsen til Helse- og omsorgsdepartementet. Sammen med osteopater, homeopater, naprapater, ernæringsfysiologer og flere har de fått avslag og tilhører fortsatt paraplyen alternativ behandling.

Hva er Akupunktur

--- Annonse ---

Det har vært en lang prosess etter at Akupunkturforeningen i 2009 søkte om autorisasjon av akupunktører som en ny gruppe helsepersonell.

Akupunkturforeningen er skuffet over avslaget, men fortsetter som de alltid har gjort, ifølge styreleder Cecilie Brewer.

– Vi kan ikke skyve under teppet at vi er skuffet over avslaget, men foreningen har i alle år fungert uten autorisasjon og vi fortsetter som vi alltid har gjort, med yrkesstolthet, sier styreleder i akupunkturforeningen, Cecilie Brewer til Behandler.no

Foreningen mener at autorisasjon er viktig for pasientsikkerheten. Dette kan blant annet oppnås ved at det kreves spesifikke krav til utdanning og medlemskap. Det faktum at det i dag ikke stilles offentlige krav til å kalle seg akupunktør mener foreningen er uholdbart. Deres søknad ble begrunnet med at akupunktur har tilstrekkelig dokumentert effekt, men om dette er det en uenighet mellom foreningen og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).

Avslaget fra Departementet
I sitt avslag til akupunktørene legger Helse- og omsorgsdepartementet vekt på at det i dag er så mange som 29 helsepersonellgrupper som er omfattet av ordningen. Man tror at enda flere i ordningen vil fragmentere helsetjenesten og vil derfor være meget restriktiv med å ta inn flere grupper.

Videre mener HOD, stikk i strid med akupunktørene selv, at det ikke finnes nok dokumentasjon på virkning av behandlingsmetoden. Det kan tyde på ulike tolkninger av forskningsresultater som foreligger.

– Dessuten er det viktig forskning som er publisert etter 2012, som ikke er tatt med i betraktning, bla. en metaundersøkelse som viser god effekt av akupunktur ved smerter, informerer Cecilie Brewer.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie sier i en pressemelding at det er viktig med sterke fagprofesjoner, men at en utvikling med stadig nye autoriserte grupper kan føre til en mer fragmentert og profesjonsdelt helse- og omsorgstjeneste.

– Det at enkelte av personellgruppene kan ha autorisasjon, godkjenning eller tittelbeskyttelse i et annet europeisk land, er ikke i seg selv noe avgjørende argument for at gruppen skal gis autorisasjon også i Norge.

Disse personellgruppene har søkt om autorisasjon og fått avslag, sammen med akupunktørene:

Manuellterapeut, osteopat, musikkterapeut, hudpleier, logoped, audiopedagog, genetisk veileder, homeopat, naprapat, barnevernspedagog, sosionom og ernæringsfysiolog.

Det er Helsedirektoratet som kom fram til at ingen av gruppene blir autorisert, og i juli 2014 ble det sendt brev med informasjon om avgjørelsen.

– Pasientsikkerhet blir ivaretatt ved at helsepersonelloven uansett vil gjelde for personell som arbeider i helse- og omsorgstjenesten og yter helsehjelp. For personell utenfor helse- og omsorgstjenesten vil brukernes sikkerhet og forbrukervern bli ivaretatt innefor rammen av Lov om alternativ behandling, informerer Helse- og omsorgsdepartementet.

Fagstandard i prosess
«Med alternativ behandling menes helserelatert behandling som utøves utenfor helsetjenesten, og som ikke utøves av autorisert helsepersonell.
Behandling som utøves i helsetjenesten eller av autorisert helsepersonell, omfattes likevel av begrepet alternativ behandling når det brukes metoder som i all vesentlighet anvendes utenfor helsetjenesten.»
Ref. Lov om alternativ behandling.

Blant metodene innen alternativ behandling som først kom til Norge er homeopati, akupunktur, soneterapi, blomstermedisin, aromaterapi, kinesiologi og biopati. Homeopati kom så tidlig som 1930-tallet, mens mange andre ble etablert på 70- og 80 tallet. I dag finnes omkring 200 forskjellige behandlingsmetoder og for de fleste av disse finnes utdanningstilbud i Norge.

I likhet med mange andre yrkesgrupper, finner man innen komplementær og alternativ behandling utøvere med forskjellig utdannelse for samme fagområde. Og det er flere enn Akupunkturforeningen som mener at en standard, med et minimum av fagkrav kan være en fordel for både pasientsikkerhet og yrkestrygghet.

Arbeidet med å utarbeide en fagstandard pågår i regi av Sammenslutning for alternative behandlerorganisasjoner (SABORG). Denne paraplyorganisasjonen ble stiftet i november 2003 etter initiativ fra helsemyndighetene og formålet er å arbeide for å utvikle området alternativ behandling i samarbeid med myndighetene.

Men arbeidet med fagkrav er svært omfattende og tidkrevende, med mange hensyn å ivareta. Allerede i Stortingets Innstilling fra Sosialkomiteen om Lov om alternativ behandling av sykdom mv. – Innstilling O.nr. 98 (2002-2003) pkt. 2.5 – Utdanning, snakker man om ”enhetlig utdanningsfelt”.

«Komiteen mener at utøverorganisasjonene gjennom insentiver fra myndighetene selv også i framtida må utvikle utdanningsfeltet der behovet for et mer enhetlig utdanningsfelt bør være sentralt.»

En stor utfordring i dette arbeidet er at det innad i bransjen er ulike syn på hvordan fagkrav skal settes, både blant skoler og de forskjellige utøverorganisasjonene. Og med en rekke behandlingsmetoder som tilhører feltet alternativ behandling og forskjellige foreninger som allerede har ulike krav til sine medlemmer, er det et langt lerret å bleke.

Det er sett på flere modeller, og spørsmålet om noen av metodene ikke trenger å ha fagkrav er drøftet, etter innspill fra enkelte utøverorganisasjoner.

Men prosessen er i gang og senest på Kontaktforum 25. september 2014, i regi av SABORGi samarbeid med Helsedirektoratet, var fagstandard hovedtema. Behandler.no  deltok på møtet, der det var interessante utspill både fra deltagende behandlere, pasientorganisasjoner og andre involverte.

På bakgrunn av innlegg om yrkesstolthet, kvalitetshøyning og respekt for faget, med dertil diskusjoner, ser det ut til at det er et flertall som mener at det er av stor verdi å fortsette arbeidet med fagstandard.

Først og fremst kan det gi en forutsigbarhet og sikkerhet for pasienten at kompetanse er definert. Det vil også gjøre det lettere for behandlere å samarbeide med andre alternative behandlere og med helsearbeidere, både hjemme og på tvers av landegrenser.

Fagstandard vil dessuten gjøre prosesser med godkjenning av utdanning gjennom NOKUT- Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, mer oversiktlig. Det vil også kunne forenkle forskningsarbeid.

Men det er mange hensyn å ta og flere spørsmål som både gjenstår å stilles og besvares, for å få det hele på plass.

Forbrukerombudet på banen
Våren 2014 kom Forbrukerombudet på banen med ønske om et strengere regelverk og mener blant annet at grunnleggende medisinsk utdanning bør være et krav for å utøve behandling.

Forbrukerombudet har som oppgave å føre tilsyn med markedsføring av alternativ behandling og har tidligere etterlyst strengere kontroll av bransjen.

I et brev til helse- og omsorgsminister Bent Høie, ber Forbrukerombudet om et møte for å diskutere regelverket om alternativ behandling.

Ulike modeller for fagkrav
Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon (NNH) er sterkt engasjert i arbeidet med fagkrav, forteller generalsekretær Sigrun Kirkeberg.

Organisasjonen, som i år har 20-års jubileum, har lenge engasjert seg i utdanningsspørsmålet. I 2011 tok Behandler.no en prat med organisasjonen og vi så nærmere på hva som skjer i kulissene av alternativ behandling i Norge.

Da kom det fram at den fremste visjonen for NNH er å få til et ennå bedre samarbeid gjennom SABORG, og at myndighetene følger opp innstillingen fra 2002-2003, som ber departementet ”å utrede og vurdere om det kan etableres en felles grunnutdanning for flest mulige behandlingsformer og så en spesialisering mot ulike terapier”.

– Dette er helt i tråd med NNHs ønsker, og forslaget kan finnes igjen i NNH-dokumenter som ble presentert for komiteen mens den arbeidet med innstillingen, sa Sigrun Kirkeberg.

Samarbeid med helsevesenet
Tanker om fagstandard er også i samsvar med WHO – Verdens helseorganisasjon, som i sin strategi for alternativ behandling «WHO Traditional Medicine Strategy 2014-2023» etterspør tilgjengelighet og styrking av sikkerhet og kvalitet.

WHO vil at flere skal få mulighet til rettferdig tilgang til alternativ behandling, med refusjonsordning og et bedre samarbeid med det etablerte helsevesenet. Strategiens to hovedmål er å støtte medlemslandene i å dra nytte av potensialet i alternativ behandling og å fremme trygg og effektiv bruk av alternative behandlingsmetoder og naturmedisin gjennom regulering av produkter, praksis og utøvere.

Ivaretar egen helse
En stor del av befolkningen i Europa og resten av verden, velger alternativ og komplementær behandling. En undersøkelse fra 2013 viser at bruken av alternative behandlingsmetoder blant nordmenn er stabil og at rundt halvparten av oss velger metoder utenfor det konvensjonelle helsetilbudet fremdeles.

Det er interessant å følge med på utviklingen videre av dette fagfeltet. Men uavhengig av om akupunktur, osteopati, homeopati, naprapati – og andre behandlingsmetoder, tilhører gruppen helsepersonell eller er alternativ behandling er disse bra behandlingsalternativ som folk fortsetter å velge for å ivareta egen helse – fordi man erfarer effekt.

Referanse:
Acupuncture for Chronic PainIndividual Patient Data Meta-analysis

Relaterte saker:

Akupunktur i behandling av smerte – bedre enn placebo
Det er ingen tvil om at akupunktur kan hjelpe smertepasienter, hevder den anerkjente britiske forskeren Hugh MacPherson, som nylig besøkte Norge. Men hvilke mekanismer er det som virker?

Dette vet vi om bruk av alternativ behandling i Norge

WHO: Komplementær og alternativ behandling må bli tilgjengelig for alle

Akupunktur, massasje og urtemedisin blir en del av det offentlige helsetilbudet på New Zealand

EU setter forskning innen alternativ behandling på kartet

Hvordan finne kvalifisert behandler
Behandler.no har utviklet BEHANDLERLISTEN med tanke på at man skal få god informasjon om den enkelte utøver og legger til rette for å gjøre godt valg av behandler.

I tillegg til kontaktinfo får du opplysning om:

• Behandlers bakgrunn og erfaring
• Medlemskap, autorisasjon og offentlig registrering
• Annen relevant informasjon

• Søk på navn
• Søk på problem, plage
• Søk sted

> BEHANDLERLISTEN, Behandler.no

Les om:
BEHANDLINGSMETODER A-Å

KURS OG UTDANNING A-Å

BLI FUNNET
Er du behandler, terapeut, coach, veileder– UTEN oppføring på BEHANDLERLISTEN?
> Her kan du bestille din oppføring