Stor oversikt A-Å med kurs innen selvutvikling, helse, trening, spiritualitet, kreativitet mm. Her finner man kurs man tar for egen del, men også kurs som kan påbygges til en utdanning.
Klikk her for å lese mer om behandler Jim Ambjørnsen

Hvordan klare seg i arbeidslivet som høysensitiv

Av Unni Nordbrenden, alternativ.no
Publisert: 21.10.2015



Damer i samtale på kontoret
Foto: Istockphoto

Mange sensitive synes det er vanskelig å finne sin plass i en verden med høyt tempo og urimelige arbeidsforhold. Men kan det også være en fordel å være høysensitiv? Begrensing eller ressurs? Svenske studenter har undersøkt saken.

Svensk rapport
Ønsker forståelse
Sensitiv og stolt
Norske forhold
Årsaken til høysensitivt sykefravær
10 RÅD FOR HØYSENSITIVE PÅ ARBEIDSPLASSEN

 

Høysensitive kjennetegnes ved å være mottakelige og vare. Nervesystemet er følsomt og man tar inn flere sanseinntrykk fra omgivelsene enn de fleste andre. Dette har sine fordeler men man kan lett bli overveldet og føle seg utmattet etter en arbeidsdag.

 

Noen er spesielt følsomme for lyder, lukt, lys eller berøring. Andre har sensitivitet som slår ut i sosiale sammenhenger, ved at man for eksempel kan ha evnen til å oppleve andre menneskers følelser, være oppmerksom på stemningen i et rom - er det en konflikt under overflaten?  Andres forventninger og behov fanges opp, og man kan bli sterkt påvirket av andres humør.
Dette gjelder ganske mange, for høysensitivitet er et personlighetstrekk som finnes hos 15-20 prosent av oss.

 

Men hvordan klarer man seg i et krevende arbeidsliv som høysensitiv? Er det plass til denne mennesketypen?

 

 

Svensk rapport

Det var amerikanske Elaine Aron, psykolog, forsker og forfatter, som først brukte begrepet Høysensitiv, eller Highly Sensitive Persons – HSP (1997). I 2013 gjorde svenske høyskolestudenter i Borås en undersøkelse rundt dette temaet, på bakgrunn av tidligere forskning av blant andre Elaine Aron, med oppgaven "Høysensitivitet – en begrensning eller ressurs i arbeidslivet?”

 

I studien ble åtte personer, syv kvinner og en mann innen ulike yrkesgrupper, intervjuet. De var alle medlem i Sveriges Förening för Högkänsliga og hadde erfart å falle ut av arbeidslivet. Hovedfokus var å undersøke hvordan høysensitive møter krav og utfordringer i arbeidslivet og hvordan de kan bruke sin følsomhet som et verktøy i sitt arbeid. Hensikten var å få en dypere forståelse av, og øke bevisstheten om høysensitivitet og hvordan det kan påvirke den enkelte på arbeidsplassen.

 

 

Ønsker forståelse

Høysensitive kan lett se flere sider av en sak, og ofte oppleve andre menneskers behov. Det er lett å reflektere og kjenne etter for mye – så mye at det blir et problem. Dette hadde alle deltagerne i undersøkelsen erfart, når de hadde problemer med å stenge av følelsene.

 

Visst kan det være en fordel å ha et rikt følelsesliv, men når det innebærer at man tenker, grubler og filosoferer mye, kan det være en påkjenning. Særlig en av intervjuobjektene, som var helsearbeider merket at det var fort gjort å miste seg selv, når man kjenner så mye fra andre. En annen empatisk høysensitiv erfarte å bli kontorets lille søplekasse eller psykolog. Dette førte til stress og utmattelse. Det var også en som opplevde å bli sett på som mystisk og truende fordi hun fanget opp understrømmer og lett så hvordan andre har det.

 

Mange høysensitive opplever liten forståelse for den de er og hvordan de fungerer. I den svenske rapporten etterspør alle intervjuobjektene en større forståelse i arbeidslivet. Alle hadde forsøkt å tilpasse sitt liv etter sin høysensitivitet og forsøkt å få sin personlighet til å matche jobben. Og samtidig følte de seg maktesløse i forhold til arbeidsmiljø, arbeidstid og ressurser.

 

Noen hadde tidligere skiftet kurs og fått en ny yrkesvei. I ettertid kunne de se at høysensitiviteten spilte en rolle i dette, selv om de ikke hadde vært klar over det tidligere. Det viste seg at flere hadde valgt å starte for seg selv og beskrev det som et passende alternativ. I den situasjonen er man på mange måter mer fleksibel og kan lettere styre sin hverdag.

 

Gjentagende tilbakemeldinger gikk på at forholdene på arbeidsplassen ikke lar høysensitive komme til med talenter i sitt yrke, på grunn av mangel på ressurser. En person blir ofte satt til flere oppgaver, som skal utføres på samme tid, og det kan være en for stor belastning for en sensitiv.

 

En av deltagerne mente at man bør tilpasse arbeidsmiljøet sånn at ikke høysensitive ”går i stykker”. Man kan miste kvaliteter man gjerne verdsetter, som for eksempel nøyaktighet, men med krav til høyt tempo strekker ikke tiden til. Denne type situasjoner kan det være vanskelig å få forståelse for og man kan oppfattes som svak.

 

Man kan spørre seg om nåtidens arbeidsliv passer for sensitive mennesker. Mange opplever selv at de har mye å bidra med, når riktige forutsetninger gis, men man møter manglede forståelse, både hos arbeidsgiver, kolleger og i samfunnet for øvrig.

 

Høysensitivitet er ingen diagnose og det er ingen grunn til å sykeliggjøre personer med dette personlighetstrekket. Man må bare gi det plass. Gjennom økt kunnskap og bevissthet kan høysensitive ha større muligheter til å oppnå suksess og bidra med sin kompetanse.

 

Damer i samtale på kontoret
- Snakk gjerne med arbeidsgiver og kollegaer om hvordan du yter best, men det er ikke nødvendig å snakke om høysensitivitet til dem som ikke forstår hva det innebærer.
Foto: Istockphoto

 

 

Sensitiv og stolt

Bevissthet og forståelse er viktig, men i hvilken grad en høysensitiv person kan bruke alle de positive sidene som følger med egenskapen, beror også i stor grad på hvordan personen ser på seg selv, ifølge rapporten. Har man innsikt og aksepterer sine svakheter, kan de positive sidene letter tre fram og kreativiteten kan blomstre.

 

Gjennom intervjuene kom det fram at mange av deltagerne hadde opplevd å gå gjennom en utvikling med seg selv, fra å ha lav selvtillitt til å komme til et sted i seg selv der de aksepterte og til og med kjente stolthet over sin sensitivitet. For mange hadde det vært et viktig steg i prosessen å få øynene opp for, og kjenne seg igjen i høysensitivitet. Tidligere hadde flere hatt en følelse av å ikke være normal eller passe inn.

 

Innsikten om høysensitivitet kan være vesentlig for å finne seg en plass i arbeidslivet. Felles for intervjuobjektene var at de tidligere hadde erfart utbrenthet, depresjon eller eller andre psykiske plager. For noen ble dette et vendepunkt og det ble lettere å ta mer hensyn til seg selv.

 

Følsomhet for sinnsstemninger var det faktisk flere av deltagerne som nå opplevde som en positiv og praktisk egenskap, fordi det kan gjøre det lett å manøvrere i tilværelsen – gjenkjenne andre menneskers væremåte og dermed bidra positivt og unngå konflikter.

 

Men å unngå konflikter er et tveegget sverd. For nettopp det å være følsom for kritikk og ville gjøre andre til lags var et karaktertrekk hos flertallet. Dette påvirker igjen hvilken rolle man tar i arbeidslivet. Det er lett å trekke seg unna når det oppstår uenighet, men dermed gir man også fra seg sin rettmessige plass og stemme.

Flere av deltagerne beskrev imidlertid hvordan de med årene og økt selvinnsikt hadde blitt bedre på å håndtere kritikk, ved å jobbe med denne siden hos seg selv.

 

 

Norske forhold

Studentene ved Høgskolen i Borås har gjennom denne studien bidratt til økt kunnskap om høysensitive i arbeid og i arbeidslivet. Mye av det de har vist i sitt arbeid er i samsvar med erfaringer fra arbeidslivet i Norge.

 

Trude Sletteland;
Trude Sletteland tar daglig imot høysensitive, som har falt ut av arbeidslivet, ved Impulssenteret i Bergen. Hun ser at følsomhet lett blir sett på som en svakhet og at dette er et stort problem for arbeidslivet.
Foto: Camilla Louise Bieske

Trude Sletteland er karriere- og livsveileder og er engasjert i høysensitivitet, spesielt gjennom Impulssenteret og samarbeidsprosjektet Senter for høysensitivitet, som søker å samle kompetanse om temaet ulike steder i Norge.

 

Hun er også forfatter av «Høysensitivitet - en håndbok, og hun har tidligere sittet i styret for Foreningen for høysensitive i Norge.

 

- Mange høysensitive blir utbrente og sykmeldte og de beste ressursene går tapt. I min praksis har jeg nesten bare høysensitive til veiledning. Dette er det mest givende jeg gjør, fordi det ofte skal så lite til for å gi stor hjelp. Det finnes lite kunnskap om det i arbeidslivet, men dersom høysensitivitet ble anerkjent og forstått ville vi få bukt med mye av sykefraværet og frafall, sier Trude Sletteland til alternativ.no

 

Flere ville kunne fungert godt i jobbsammenheng hvis vi hadde inkludert denne mennesketypen på en bedre måte. Sletteland nevner som eksempel sykepleiere, som blir slitne av å ikke få gjort det de skal. De har egentlig drømmejobben, men får ikke mulighet til å ivareta den enkelte pasient sitt behov i en travel og presset situasjon.

 

-Høysensitive lærere ser gjerne elevene bedre enn sine ikke-sensitive kollegaer, men får ikke anledning til å gi dem den hjelpen og støtten de trenger, og blir utbrent av mangel på følelse av å strekke til. Tilsvarende finnes det mange NAV-saksbehandlere som har valgt yrket fordi de ønsker å hjelpe, men som jobber i et system som ofte virker mot sin hensikt. De havner også ofte i sykmeldingsstatistikkene.

 

-Strengt tatt er det ofte de beste arbeidstakerne som ikke holder ut. De som er mest pliktoppfyllende, mest empatiske, lettest ser hvor skoen trykker og kan tenke kreativt i forhold til løsninger, er de som ikke får utføre drømmejobben sin på en måte som tilfredsstiller egen integritet.

 

-Dette er et problem i hele den vestlige verden, hvor følsomhet lett blir sett på som en svakhet. Systemet forventer og forlanger at du skal tilpasse deg systemet. Klarer du det ikke, er det du som er feil. Til store kostnader for samfunnet. Hadde vi anerkjent styrkene hos høysensitive og latt dem få leve dem ut, hadde vi hatt veldig gode arbeidstakere, i stedet for syke, som vi opplever i dag, mener Trude Sletteland.

 

 

Årsaken til høysensitivt sykefravær

Typisk for høysensitive er at inntrykkene fortere fører til over- eller understimulering, og at de tåler dårligere å være lenge i denne tilstanden. Mange av dagens jobber er av en slik art. Dersom en høysensitiv skal kunne holde ut i en jobb, må jobben være slik at man verken blir over- eller understimulert over tid. Alternativet er sykdom, fysiske smerter og depresjon. En høysensitiv har derfor alt å vinne på å finne ut hvilken jobb som ville være ideell.

 

-Veldig ofte ville det beste være å være sin egen arbeidsgiver, også i Norge, selv om dette gjerne innebærer oppgaver som kan føre til stress. Derfor kunne det vært lurt om flere høysensitive gikk sammen om å dele på pliktoppgavene, foreslår Sletteland. Det forutsetter igjen at man kjenner til karaktertrekket, sammenhengen mellom oppgavene man gjør og hvordan man har det.

 

 

10 RÅD FOR HØYSENSITIVE PÅ ARBEIDSPLASSEN

  1. Tilrettelegg og planlegg dagen. Rutine og forutsigbarhet reduserer stress.

  2. Kjenn dine styrker og finn din heiagjeng som vet å gjenkjenne dem.

  3.  Være forberedt på ulike situasjoner for ikke å bli overstimulert.

  4. Hold det så ryddig som mulig rundt deg, minst mulig stimuli i omgivelsene kan være en fordel.

  5. Bli klar over egne behov og sett grenser der det er mulig.

  6. Lær deg tydelig kommunikasjon. Ikke vær redd for å si fra på en måte som gjør mottakeren trygg på hva du trenger. Tenk på hvordan du selv ville likt å bli informert.

  7. Ha bevissthet om dine behov ved yrkesvalg og arbeidssted. Vit at du ikke bare fortjener drømmejobben, men at den fortjener deg.

  8. Ta pauser i løpet av dagen. Finn et rolig sted for ro og avspenning.

  9. Snakk gjerne med arbeidsgiver og kollegaer om hvordan du yter best, men det er ikke nødvendig å snakke om høysensitivitet til dem som ikke forstår hva det innebærer.

  10. Drøm. Det er bare hvis du våger å drømme du finner ut hva drømmene dine er. Når du vet hva du brenner for, kan du sette deg et fremtidig mål å jobbe mot. Da tåler du motgang langt bedre.



Referanser:
-Rapporten: Högkänslighet - en begränsning eller tillgång i arbetslivet. Antonia Axelsson, Mikaela Hansson. Kandidatuppsats, Organisations och personalutvecklare i samhället, Psykologi, Borås 2013.
-Foreningen for høysensitive, Impulssenteret.

 

 

Relatert:
Er du høysensitiv? Nå kan du teste deg selv

Høysensitiv blir syk av feil mat

 

Relaterte linker:

Når du søker behandler – behandler.no

Stor kursoversikt – Kurs a-å
Med blant annet – Meditasjon, Mindfulness, Qigong, Yoga, TaiChi, Selvutvikling mv.

Aktivitetskalender

Markedsplassen – Retreat



Finn din behandler på Behandler.no - Helhetlig helse, behandling og veiledning


Tips en bekjent om denne siden!




Legg inn din kommentar her:
Mener du noe om denne saken? Flott med engasjement, vær saklig og respekter andres meninger, følg regler for kommentarer.