Osteopati
Av Hilde Vermedal, Osteopat D.O.

Osteopati er et relativt nytt behandlingstilbud i Norge hvor man bruker hendene som diagnoseverktøy og ser kroppen i sammenheng.

Osteopaten bruker et uttall av skånsomme manuelle teknikker ved undersøkelsen og behandlingen av muskelskjelettsystemet og bindevevsnettverket. Bindevevet omslutter muskler, årer, organer, knokler og kranieknokler. Skjevhet eller nedsatt bevegelighet et sted i kroppen avstedkommer ny skjevhet et annet sted på grunn av kroppens behov for å kompensere. Det er årsaken til at man ofte trenger behandling andre steder på kroppen i tillegg til der smerten eller plagen er.

Manuelle teknikker
Osteopaten bruker hendene som diagnose- og behandlingsverkstøy som er trent opp slik blinde har lært blindeskrift. Teknikkene som tas i bruk er:

1) mobilisering (gjentatte, rytmiske bevegelser),
2) avspenning,
3) korrigering av ledd (manipulasjon eller andre skånsomme teknikker som kan erstatte
manipulasjon dersom man er engstelig for det, eller er kontraindisert for det) og
4) tøyninger.

Hvor mange behandlinger, varighet og hvor ofte går man?
Man får som regel raskt effekt av osteopatibehandling, ofte allerede etter første gangen. Gjennomsnittlig trenger man 4-8 behandlinger, noe færre ved akutte skader, kanskje noen flere ved kronisk problematikk. Dersom man ikke har oppnådd noen effekt etter 4-6 ganger vurderer osteopaten om det er riktig å fortsette med behandlingen, eller om pasienten bør videresendes til annen undersøkelse eller behandling.
Første gangen tar en hel klokketime. På de resterende behandlingene brukes mellom 20 til 40 minutter. Det vanligste er 30.
Vanligvis går man til behandling en gang per uke, etter hvert sjeldnere. I akutte tilfeller kan man gå noe hyppigere i starten.

Utdannelsen
For å komme inn på studiet i Norge må man inneha medisinsk embedseksamen eller fysioterapiutdannelse. Studiet er på 2310 timer over 5 år.

Henvisning
Man trenger ikke henvisning fra lege for å starte behandling hos en osteopat.

Autorisasjon
Norsk Osteopat Forbund søkte om autorisasjon av tittelen osteopat i 2002. Til stor glede for pasientene og osteopatene ble det i Odelstingsproposisjon 27 foreslått fra regjeringen å utrede autorisasjon for osteopatene. Dette er også helt i tråd med oppfatningen til en samlet sosialkomite på Stortinget, jfr. vedtaket til budsjettinnstillingen høsten 2002.

En arbeidsgruppe ledet av Sosial og Helsedirektoratet har avsluttet sitt arbeide og leverte ultimo mars 2005 en innstilling hvor det fremkommer at det per i dag ikke tilrådes godkjennelse av yrkesgruppen osteopater, fordi de mener kvaliteten på utdannelsen bør bli bedre. Det er imidlertid politikerne som senere i år til syvende og sist skal ta avgjørelsen om faget skal autoriseres eller ikke. Slik tilstanden er i dag kan hvem som helst kalle seg osteopat og det kan føre til at det finnes noen aktører som praktiserer uten fulle kvalifikasjoner, noe som kan være uheldig for pasientene.

Offentlig godkjent
Osteopati er godkjent i England, Finland, USA. Canada, Australia, New Zealand, 8 kantoner i Sveits, og i Belgia og Frankrike er behandlingsformen lovgyldig og autorisasjonsregler er under utarbeidelse.

Refusjon fra trygden
Osteopati er foreløpig ikke offentlig godkjent og pasientene får derfor ingen støtte via trygdesystemet.

Historikk
Osteopati har sin opprinnelse fra USA. Det var legen og ingeniøren Andrew Taylor Still som i desperasjon over dødsfallene til tre av sine barn etter epidemisk hjernehinnebetennelse som utviklet konseptet på midten av 1800-tallet. Hans filosofi gikk ut på at immununsystemet ble svekket av folks eventuelle usunne levesett i tillegg til spenninger og nedsatt bevegelighet i ledd, muskler og bindevevsnettverket i kroppen. Han utviklet undersøkelsesmetoder og teknikker for å kartlegge sammenhengene mellom de forskjellige systemene i kroppen. Denne kunnskapen benyttet han for å finne nøyaktig de områdene som trengte behandling for å oppnå effekt så raskt som mulig. Han ønsket å stimulere kroppens eget iboende apotek.
Det tok ikke lang tid før han hadde pasienter fra hele USA og i en alder av 62 år startet han Kirsville College of Osteopathy i 1892.

I USA i dag er osteopati en universitetsutdannelse hvor man også oppnår legelisens. I Europa er osteopati et eget, selvstendig fag.

Osteopatien kom til Europa og England i 1917 hvor British School of Osteopathy ble grunnlagt, og det var først på begynnelsen av 1990-tallet osteopatien kom til Norge.

Osteopati kan benyttes ved følgende lidelser

• Nakkesmerter/prolaps
• Whiplash
• Hodepine
• Migrene
• Ryggmerter/lumbago/isjas/prolaps
• Armsmerter/musearm/tennisalbue/håndleddssmerter
• Hofte-, kne- og ankelsmerter
• Idrettskader
• Toppidrettsutøvere og andre som stadig skader seg eller slår opp gamle skader
• Urinveisproblemer som inkontinens og gjentagende urinveisinfeksjoner
• Bekkenløsning
• Spedbarnskolikk
• Sugevansker
• Sen motorisk utvikling
• Forebyggende behandling etter kraftige fall med slag mot kropp og hode i fasen hvor barnet
lærer å gå
• Barn som roterer hodet kun til en side/torticollis
• Gjentagende ørebetennelser
• Lese og skrivevansker
• Forebygge plager generelt/styrke immunsystemet
• Forebygge etter harde slag, fall, overtråkk og lignende
• Fordøyelsesbesvær
• Kjevesmerter/spenninger
• Spenningsproblemer
• Stress
• Halsbrann, sure oppstøt
• Astmaplager

Hilde Vermedal Osteopat D.O. MNOF, Fysioterapeut PFF og Akupunktør NFKA,
Majorstuen Osteopati




Til oversikten

post@alternativopplysningen.no copyright ALTERNATIVopplysningen