logo

Urtemedisin - Fytoterapi

Tekst: Redaksjonen - alternativ.no

Beskrivelse av metoden
Historikk
Anvendelse - hvilke problemer kan hjelpes
Beskrivelse av behandling
Hvor mange behandlinger
Lov og rettigheter/Restriksjoner
Forsiktighetsregler
Forskning
Utdanning
Finn kvalifisert behandler


Beskrivelse av metoden
Urtemedisin er behandling med planter fra naturen, som skal forebygge, lindre eller kurere sykdom, plager og problemer. Enhver plante, eller del av en plante som kan virke helsefremmende, inngår i urtemedisin og så kalt fytoterapi (phytoterapi). Urter kan brukes innvortes eller utvortes, rett fra naturen, tørket, som urteblanding i samspill med andre urter, som tinktur mv.

Tradisjonell bruk av urter baserer seg i hovedsak på erfaring, og med store lokale variasjoner. Dette kan være forskjeller i lokal kultur, men også at urtenes innholdsstoffer varierer etter forhold som jordsmonn og klima.

Urter brukes i hovedsak som egenbehandling for lettere sykdommer og plager. Dessuten foreskrives urter av utøvere av alternativ behandling i hensikt å behandle spesielle tilstander, som for eksempel fordøyelsesbesvær og infeksjoner i luftveier og urinveiene.

Blant moderne legemidler regner man med at ca 25 prosent inneholder aktive stoffer som stammer fra planter. Eksempler på dette er digitoxin, colchicine, cyklosporin, kodein, morfin, sennes-produkter og vinca-alkaloider.

I følge Verdens Helseorganisasjon dekker 80 prosent av jordens befolkning sine daglige medisinske behov gjennom planter. Blant jordas folkerike nasjoner som India og Kina, samt store i deler av Asia, Syd-Amerika og Afrika, er bruk av urter utstrakt. Dette skyldes at farmasøytiske spesialpreparater er dyre i innkjøp og vanskelig å få tak i. Dessuten er bruk av urter dypt rotfestet i folks lokale kultur, og den medisinske bruken administreres stort sett av lokale urtekyndige som medisinmenn, sjamaner og kloke koner.

Norge har, i forhold til mange andre land, få tradisjoner når det gjelder industriproduksjon av medisinplanter. Det finnes likevel noen få unntak, for eksempel nypeproduksjon i regi av Weiders farmasøytiske industri og urteproduksjon i regi av Vinmonopolet. Ved Torgerud gård og medisinske plantefarm ved Kragerø ble det fram til 1976 dyrket til sammen 40 mål med urter. Stramonium (Piggeple), utgjorde det største volumet av de dyrkede urtene, og ble brukt til produksjon av såkalte astmasigaretter. Det var dessuten en oppblomstring av urtedyrkning - mer eller mindre profesjonelt - under første, og særlig andre, verdenskrig.

Moderne analysemetoder har gjort det mulig å foreta kompliserte analyser av urtenes innholdsstoffer. Problemet er at det kan være flere virkestoffer som påvirker hverandres virkning eller har helt forskjellige virkninger. Ginseng inneholder for eksempel mer enn 10 ulike ginsenosider som har lignende virkninger, og hvitløk inneholder ca. 70 ulike svovelforbindelser.

Historikk
I norsk Folkemedisin og før vi fikk en legemiddelindustri, har bruk av urter vært vesentlig i behandling av sykdom og plager.
Helt siden vi for over 400 år siden fikk den første offentlige lege i 1603, og dermed et offentlig helsevesen i Norge, har det vært debatt rundt monopol og valgfrihet av behandling, deriblant urtemedisin. Vi fikk en ny legestand og i 1794 kom den første loven som skulle forby andre enn leger å ta syke folk i kur. Erfarne behandlere og folkemedisinere, ofte med gode resultater, ble straffeforfulgt. Dette stred imot folkeviljen og i 1871 ble loven moderert, slik at det ble lettere for dem uten legelisens å utøver sin fagkunnskap.

Kvakksalverloven kom i 1936 og skulle opprinnelig forhindre omreisende som tilbød behandlinger og preparater som ble solgt uten offentlig kontroll. ”Kvakksalver” kommer fra nederlandsk kwakzalver eller tyske quacksalber og betyr "en som kludrer med salver”. ”Kvakksalver” har senere av enkelte blitt brukt nedlatende om behandlere utenom det offentlige systemet.
Den gamle Kvakksalverloven ble opphevet etter 67 år, da Lov om alternativ behandling ble vedtatt i 2003, som sies å være strengere enn kvakksalverloven.

Lærebøker i farmakologi for medisinerstudenter inneholdt fram til 1950-årene kapitler om medisinsk bruk av urter. De seneste tiår beskrives urter enten som et historisk fenomen eller med negativt fortegn. Man vektlegger mangelen på standardisering, vansker med dosering og lite klinisk dokumentasjon.

Fra slutten av 1970-tallet økte interessen for urtemedisin innen alternativ medisin og hos befolkningen. Det oppsto flere skoler som utdannet behandlere, og hovedtyngden av kunnskapen om praktisk bruk av urter flyttet seg fra medisinske og farmasøytiske universitetsmiljøer til skoler innen alternativ behandling og naturmedisin. Samtidig blir flere farmasøytiske firmaer i økende grad engasjert i omsetning av registrerte naturlegemidler som Ginkgo biloba, Echinacea og Johannesurt.

Norge har lange tradisjoner med bruk av urter til medisin:
- førhistorisk bruk
- samisk folkemedisin
- norrøn bruk
- importert medisin fra munkeordener
- folkemedisin og trolldomsurter
- industriproduksjon
- moderne medisinsk bruk

Lite er beskrevet om bruk av urter i stein-, bronse- og jernalder i Norge. Fra funn i andre land vet vi at bruken av visse urter var kjent. Et arkeologisk funn fra Irak har vist at neanderthalere regelmessig brukte urter for 60 000 år siden. Steinaldermannen som ble funnet i alpene, er minst 3 000 år gammel og bar på en liten lærpung med urter. En av disse hadde antibakteriell virkning og kunne ha vært brukt i behandling av infeksjoner. Samenes folkemedisin baserer seg først og fremst på lokale, viltvoksende planter. Urter og planter ble regelmessig samlet inn og hovedsakelig brukt mot ulike lidelser som selvhjelp, vanskeligere tilfeller ble overlatt til den lokale sjaman eller til spesielt urtekyndige.

Det finnes langvarige urtetradisjoner på de fleste kontinenter. Disse kan være knyttet til urbefolkningen eller etniske grupper som indianere i Nord- og Sør-Amerika eller aborigines i Australia. I land som Kina og India brukes urtemedisin parallelt med moderne medisinske legemidler. Mange steder finnes også en levende og kommersielt aktiv urtemedisin knyttet til industri og forskningsmiljøer. En rekke universiteter i Europa underviser i urtemedisin, og bruken av urter har et stort økonomisk volum. I følge undersøkelser foreskriver 30-40 prosent av allmennpraktiserende leger i Tyskland og Frankrike urtemedisiner og naturprodukter.

Anvendelse - hvilke problemer kan hjelpes
Det finnes oppslagsverk som viser hvilke urter som er brukt ved ulike problemer og plager. De fleste tilstander er oppført.

Urter brukes som medisin blant annet ved:
- Akutte tilstander, som betennelser, blødninger, skader og midlertidige stress-situasjoner
- Ved kroniske sykdommer for å bremse eller stanse utviklingen
- Som lindrende medisin for pleiepasienter og døende personer
- Til styrking av immunforsvaret
- Urter kan være kraftige antioksidanter
- Det hevdes at urter kan virk hemmende på kreftceller
- Noen urter virker beroligende og balanserende, og kan anvendes ved depresjoner, angst og hyperaktivitet
- For å bremse aldringen og virke foryngende

 

Beskrivelse av behandling
Urter kan brukes innvortes eller utvortes, rett fra naturen, tørket, som te, som urteblanding i samspill med andre urter, som tinktur mv.

Hvor mange behandlinger
Behandling kan være en engangsbehandling eller det kan være behandling over tid, avhengig av diagnose, problem eller plage.

Lov og rettigheter
- Lov om alternativ behandling er gjeldende
Lov om alternativ behandling ved sykdom

- Offentlig helsepersonell som utøver behandling er underlagt Helsepersonelloven:
Lov om Helsepersonell mv. (Helsepersonelloven)

Forøvrig er det behandlerorganisasjoner/forbund nasjonalt og internasjonalt som utøvere kan være medlem av. Disse kan ha egne lover og regler vedrørende pasientbehandling og etikk.


Restriksjoner
I Norge er det store begrensninger på hva man har lov til å selge av urter.
I den såkalte Urtelisten som er utarbeidet av Statens legemiddelverk, er det oppført rundt 700 plantearter i ulike kategorier. De urtene som er klassifisert som «ikke legemiddel» kan omsettes fritt, mens de som er plassert i kategoriene «legemiddel» og «reseptpliktig legemiddel» har omsetningsrestriksjoner. Hvis en urt ikke er oppført i Urtelisten, kommer den per definisjon i kategorien «legemiddel».

Men verken Legemiddelverket eller andre offentlige kontrollmyndigheter kan hindre folk i å tilegne seg kunnskap om hva de kan finne av helsebringende vekster i naturen, eller forby oss å plukke vår egen medisin gratis i skog og mark.


Forsiktighetsregler
- Det er ikke alt i naturen som er sunt, og en rekke urter er giftige eller de kan gi bivirkninger av ulik grad.
- Urter kan forstyrre opptak av legemidler.
- Ta kontakt med lege ved vedvarende plager.

 

Forskning
Parallelt med utviklingen av moderne botanikk, farmakognosi og farmasi i vår tid, fikk man også økte muligheter til å bestemme urtenes oppbygning og innholdsstoffer. På grunn av at man har funnet frem til de aktive innholdsstoffene, er det også mulig å sammenligne urter dyrket i forskjellige land. Flere nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer omfatter i dag medisinske effekter av urter.

ESCOP (European Scientific Cooperative for Phytotherapy) ble dannet i 1989, som en paraplyorganisasjon bestående av 6 nasjoner: Belgia, Frankrike, Tyskland, Nederland, Sveits og Storbritannia. Målet var å bedre den vitenskapelige status til plantemedisin og lette harmoniseringen av EUs regelverk. De har så langt gitt ut flere monografier som beskriver dagens viten om plantene.

En undersøkelse foretatt av Universitetet i Oslo som sammenlignet inneholdet av aktive stoffer i kamille fra apotek, helsekostforretninger eller dyrket på friland i Norge, viste store kvalitetsforskjeller. De norskproduserte urtene hadde et betydelig høyere innehold av chamazulen og bisabolol, som regnes for å være de viktigste aktive stoffene.


Utdanning
Utdanning kan være over kortere eller lengre tid og inngår ofte i behandlingsmeotder som tradisjonell kinesisk medisin, biopati, homeopati mv.

Se oversikt Utdanning/Skoler A-Å

Finn kvalifisert behandler
Behandleroversikten behandler.no et brukes for å finne fram til kvalifisert behandler og veileder. Her står alle utøvere oppført med egen informasjonside om sin bakgrunn, medlemskap i forening og annen aktuell informasjon.
Finn behandler på behandler.no

Referanse: NOU 1998:21

Relaterte saker:
Medisinplanter i norsk natur
Urter – magi og medisin i årtusener
Apotek i hagen
Fra folketro til doktoravhandling
Afrikanske medisinmenn deler sin kunnskap om plantemedisin


Referanser, kilder og litteraturhenvisninger

www.behandler.no
Motta nyhetsbrev fra alternativ.no



copyright 1997- 2017 ALTERNATIVopplysningen DA - Les mer
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. Bruk av automatiserte tjenester (Roboter, spidere, indeksering m.m.)
for systematisk eller regelmessig gjennomgang er ikke tillatt. All kopiering og vidreformidling av innhold på alternativ.no er ulovlig.