logo

Elektroterapi

Tekst: Redaksjonen - alternativ.no

Elektroterapi er en behandlingsform som går ut på at man påvirker kroppens funksjoner med elektrisitet, og har vært i bruk i lang tid med god effekt verden over. Behandlingen skjer for eksempel ved at et elektrisk apparat med elektroder blir plassert på ”triggerpunkter” for å stimulere musklene til å arbeide. Elektrodene kan plasseres på forskjellige steder på kroppen, rett på eller rundt det smertefulle området, på nervene tilknyttet smerteområdet, eller på motsatt side av kroppen. De elektriske impulsene sendes til musklenes nervetråder og fremkaller en rytmisk veksling mellom sammentrekning og avslapning, noe som fungerer som en kraftig mosjon. Musklenes aktivitet optimaliseres fordi blodårene utvider seg og blodsirkulasjonen økes. Som et resultat av dette forbedres både styrke og utholdenhet, samtidig som det setter fart på fettforbrenningen i kroppen.

Elektroterapi brukes ofte som et supplement til annen behandling, blant annet massasje. Kombinert med massasje er elektroterapi en effektiv behandling mot muskelsmerter ettersom man stimulerer kroppens produksjon av endorfiner, som er kroppens eget smertestillende middel. Med elektroterapi kan man også trene opp igjen muskler uten å belaste svake ledd eller svak muskulatur. Dette foregår ved at de eletriske apparatene etterligner de impulsene som hjernen vår sender ut ved normal trening/bevegelse for å trekke sammen muskler. Ved behandling med elektroterapi er det altså ikke hjernen, men apparatet som sender ut impulsene. Elektrisiteten kan påføres direkte på kroppen, eller ved at man plasserer kroppsdelen som skal behandles i et elektromagnetisk felt.

Elektroterapi kan også bidra til å fjerne avfallsstoffer og melkesyre. Hver gang man bruker kroppen skjer det en forbrenning i de musklene som er aktive, og både avfallsstoffer og melkesyre utskilles. Muskelproblemer oppstår når det produseres mer melkesyre og avfallsstoffer enn blodet klarer å fjerne. ”Overskuddet” blir lagret i musklene og gjør at musklene får mindre plass å bevege seg på. Muskelen blir hard og hvis man trykker på nervebanene vil man oppleve både ømhet og smerte. Det blir også vanskeligere for blodet å trenge gjennom de harde og spente musklene. Muskulære problemer kan lede til spenningshodepine som igjen har en rekke negative konsekvenser. Utøvere hevder at elektroterapi kan være med på å bryte denne ”onde sirkelen”.

Elektroterapi behandler problemer som tennisalbue, seneskader, isjassmerter, muskel- og fiberskader, urininkontinens, spenningshodepine, belastningsskader og svak bekkenbunnsmuskulatur (spesielt etter fødsel). Elektroterapi er også mye brukt etter operasjoner, ved forkalkninger, betennelser og ved muskel- og skjelettproblemer. Metoden fremskynder helbredelsesprosessen og virker smertedempende. Behandlingen er ikke smertefull og varer alt fra 15-30 minutter avhengig av hva du behandles for.
Innen elektroterapi finnes det flere forskjellige metoder som har ulike frekvenser, bølgelengder og effekter. De tre vanligste metodene er transkutan elektrisk nervestimulering (TENS), behandling med interferensstrøm (IFC) og galvanisk stimulering (GS).

Transkutan elektrisk nervestimulering (TENS)
Et TENS apparat består av en eller flere elektriske generatorer, et batteri og et sett med elektroder. Apparatene er små og kan programmeres til å sende ut elektriske impulser med varierende frekvens, styrke og varighet. Høyfrekvent stimulering, også kalt konvensjonell stimulering, er den vanligste og mest brukte metoden, og kroppen tåler denne form for spenning i flere timer. Slik smertelindring vil imidlertid ofte bare vare en kort stund. Lavfrekvent stimulering, også kalt akupunkturlignende stimulering er en litt mer ubehagelig behandling, og benyttes derfor ikke mer enn i 20-30 minutter om gangen. Fordelen med den lavfrekvente stimuleringen er at denne behandlingen gir en mer varig smertelindring. Bivirkninger forekommer sjelden etter behandling med TENS, men noen kan oppleve allergiske reaksjoner på huden under elektrodene, samt smerter og blåmerker som følge av elektrisiteten. TENS viser seg å være effektivt i behandlingen av personer med akutte, subakutte eller kroniske korsryggsmerter.

Elektrodene plasseres på huden, enten på eller i nærheten av smerteområdet. Apparatet som benyttes under behandlingen er ikke større enn en sigarettpakke, og er batteridrevet. Enkelte apparater er utstyrt med en omformer, slik at de også kan kobles til en stikkontakt. Det anvendelige apparatet kan festes til kroppen eller klærne, og kan eventuelt brukes mens man gjør andre ting. Apparatet blir i noen tilfeller brukt på behandlingssteder, men kan også brukes hjemme på egenhånd. Intensiteten på apparatet kan justeres, og på enkelte kan man også velge mellom høyfrekvent og lavfrekvent stimulering.
Personer med pacemaker bør unngå å plassere elektroder over hjertet eller over ledningene til pacemakeren. Det anbefales også at man unngår å plassere elektroder på områder med infeksjon, på føflekker og over strupen. TENS kan brukes flere ganger daglig i noen uker.

Behandling med interferensstrøm (IFC)
Behandling med interferensstrøm (IFC) er en dypere form for transkutan nervestimulering (TENS). Her blir høyfrekvente bølger med strøm (4000 Hz) avpasset med elektriske signaler fra et TENS apparat. Denne høyfrekvente bølgen trenger dypere ned i huden enn vanlig TENS. Bølgen av strøm avdempes i huden, noe som gir en TENS-lignende stimuli dypt under huden. Enkelte mener at behandling med IFC apparater kan være gunstig for personer hvor TENS ikke synes å ha særlig effekt. Behandling med IFC er imidlertid dyrere enn tilsvarende behandling med TENS.

Galvanisk stimulering (GS)
Galvanisk stimulering er effektiv i behandlingen av akutte vevskader med blødninger eller hevelser. I motsetning til den transkutane nervestimuleringen (TENS) og interferrens (IFC) som tilfører vekselstrøm, tilfører den galvaniske stimuleringen likestrøm, og lager et elektrisk felt over det området som skal behandles. Den positive elektroden (polen) som plasseres ved smerteområdet har en kjølende effekt, og gjør at blodsirkulasjonen reduseres, og hevelsen går ned. Den negative elektroden gir en varmende følelse, noe som igjen fører til økt blodsirkulasjon.

Et stort antall celler påvirkes av elektrisiteten, blant annet vevsceller, hvite blodlegemer, ledd, benstruktur m.m. Det hevdes at stimulering av disse cellene legger forholdene til rette for å helbrede vevskader.

Elektroterapi, særlig i form av TENS, blir mer og mer vanlig for å behandle ulike smerter. Det er omstridt hvor effektiv behandlingsformen er, men de mest positive forskningsrapportene har vist at TENS kan redusere smerter ved akutte skader i opptil 65 % av tilfellene. I tillegg til TENS er også ultralyd, laser og en del andre elektriske apparater flittig i bruk. De ulike apparatene vil ha varierende effekter fordi hver vevstype reagerer forskjellig på de elektriske impulsene som utsondres fra hvert. Ultralyd påvirker for eksempel små områder som sener og leddbånd, men har ingen effekt på musklene. For muskler må man ty til pulserende kortbølger for å oppnå en terapeutisk effekt. For en effektiv behandling med elektroterapi er det derfor viktig å kunne kartlegging av skaden (forstuelse, brudd, blodutredelse osv) og stadiet som skaden er i (akutt, rehabilitering osv).



Referanser, kilder og litteraturhenvisninger

www.behandler.no
Motta nyhetsbrev fra alternativ.no



copyright 1997- 2017 ALTERNATIVopplysningen DA - Les mer
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. Bruk av automatiserte tjenester (Roboter, spidere, indeksering m.m.)
for systematisk eller regelmessig gjennomgang er ikke tillatt. All kopiering og vidreformidling av innhold på alternativ.no er ulovlig.