Ersdal metoden

Tekst: Redaksjonen - alternativ.no

Ersdal metoden en videreutvikling og systematisering av soneterapi, hvor man mener at ulike sykdommer og plager kan behandles gjennom å stimulere soner under føttene. Behandlingen bygger på en oppfatning om at bestemte soner/deler av føttene og hendene gjenspeiler (reflekterer) kroppens ulike deler. Ved sykdom eller plager oppstår det en fortykkelse i underhuden i den korresponderende sonen i foten eller hånden, og gjennom stimulering av disse sonene kan terapeuten sette i gang kroppens selvhelbredende evner.

Ersdal metoden ble utviklet av nordmannen Charles Ersdal (1939-95). Ersdal var opprinnelig skipsbygger, men måtte slutte på grunn av sykdom. Ved hjelp av refleksologi og andre behandlingsmetoder ble han etter hvert kvitt symptomene, og dette vekket hans interesse for alternativmedisin. Ersdal utdannet seg til naturlege rundt 1970 og forsket på soneterapi resten av livet.

Ersdal stilte høye krav til pasientresultater, og han begynte derfor å kartlegge og systematisere sonesystemet på foten. Ifølge Ersdal kan foten deles inn i fire ulike deler (overside, underside, utside og innside), og gjennom utallige studier laget han et nytt system for soneinndeling. I motsetning til datidens oppfatning innen soneterapi avviste Ersdal egne soner for f.eks. migrene eller forkjølelse, og baserte isteden de ulike sonene på organene i kroppen. Dermed la han også grunnlaget for at fotsoneterapi kunne bli en mer presis og effektiv metode for diagnostikk og behandling. Fra å være en ”enkel” terapiform utviklet Ersdal fotsoneterapi til å bli en terapiform som er så detaljert at den knapt kjenner noe sidestykke.

Ersdal metoden er kjent i en rekke land utenfor Norge og Norden, og Ersdal selv fremstår som en av soneterapiens største autoriteter. Med tanke på hvor utbredt soneterapi er som behandlingsform sier ikke dette lite om Ersdals status innen alternativmedisin.

Referanser, kilder og litteraturhenvisninger