Gestaltterapi
Leder av NGI (Norsk Gestaltinstitutt), sosionom, gestaltterapeut, veileder og lærer i NGIs 4-årige utdanning.
Gestaltterapi er en retning innen den humanistiske psykologien og ble grunnlagt av det tyskfødte ekteparet Laura og Fritz (Frederick) Perls sammen med amerikaneren Paul Goodman på slutten av 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet i USA.
Ordet gestalt er tysk og kan nærmest oversettes med ”et meningsfylt hele” eller et komplett mønster. Gestaltterapi bygger bl.a. på gestaltpsykologiske teorier og ideer fra eksistensiell-fenomenologisk filosofi.
Grunnleggende ideer i gestaltterapi er at hvert menneske selv er ansvarlig for sine valg og handlinger innenfor de begrensninger omgivelsene gir. Gestaltterapi har utviklet metoder for å bevisstgjøre mennesker på egne følelser, reaksjoner og handlinger slik at de tydeligere kan erkjenne og se seg selv og sine valg. Denne bevisstgjøringen skapes gjennom samtale, eksperimenter og rollespill. Metodene brukes også til bearbeidelse av tidligere, uferdige opplevelser (som blir kalt uavsluttede gestalter), kriser, og i egenutvikling. I gestaltterapien har vi en grunnleggende overbevisning om at vi som mennesker kan leve et langt mer fullverdig og rikere liv enn det de fleste av oss gjør i dag.
Gestaltterapi bygger på den tro at økt erkjennelse om seg selv skjer i øyeblikket, i situasjoner der klient og terapeut møtes. Det kan ikke planlegges inn i fremtiden, men kommer spontant i arbeidet mellom klient og terapeut. Vi bruker det som kommer opp i øyeblikket til å bearbeide det som er uferdig fra tidligere. Dette kan være forestillinger og atferdsmønstre som var kreative måter å møte vanskeligheter på når vi var barn og hjalp oss til å overleve, men som i dag kan være ufruktbare når vi tar dem i bruk automatisk. Gjennom å tilegne oss nye erfaringer kan vi se andre valgmuligheter og bli mer kreative i våre handlinger.
I gestalttilnærming bygger vi på forholdet mellom terapeut og klient. Terapeuten er til stede for klienten i et psykologisk felt og drar nytte av de muligheter som finnes i dette feltet. Et av de viktigste redskapene i gestaltterapi er derfor terapeuten selv. Terapeuten er ikke objektiv eller nøytral, men er selv villig til å gå klienten i møte i et JEG - DU forhold. Dette betyr at det er viktig for terapeuten å bearbeide egne uferdige opplevelser for å kunne være tilgjengelig for det klienten har behov for i situasjonen som oppstår.
En annen rolle terapeuten har, er å tilrettelegge rammen slik at klienten kan gjøre nye ”her og nå” erfaringer. Et eksempel på dette er den berømte projeksjonsstolen. Til den kan vi spille ut våre reaksjoner på familie, i forhold, på kolleger, venner osv. For eksempel kan vi tillate oss en dialog med vår egen hodepine eller kontakte et ønske vi aldri har satt ut i livet. Resultatet av disse forsøkene er ofte overraskende og kan gi ny mening. Resultatet er ikke alltid like forståelig, men kan være del av en pågående prosess og kanskje ikke gi full mening før det har gått en tid. Gestaltterapien fokusere også på kroppsuttrykket. Med et fokus på kroppen sammen med psyken har gestalttilnærmingen et holistisk perspektiv. Gestaltterapi er ingen lettvint eller hurtig «kur». Det kan være smertefullt og vondt å gjenoppleve tidligere episoder i livet, erkjenne seg selv der en er i livet, se egne begrensninger og ta valg. Det kan også være berikende, meningsfullt og inspirerende. Gestaltterapi er som det går fram ovenfor en opplevelsesorientert, prosessorientert og eksperimentell psykoterapi.
Gestaltterapi egner seg både for individual-, par- og gruppeterapi, egenutvikling, i undervisning og i konsulentarbeid.
Gestaltterapi er en terapeutisk retning som har spredning over hele verden, og er en av de mest utbredte psykoterapeutiske retninger i dag. Gestaltterapi har også fått en solid forankring innen næringsliv, bedriftsledelse, bedriftsrådgivning og alle former for opplæring.
Gestalttilnærmingen har en teori om håndtering av komplekse strukturer som kan anvendes innenfor mange områder i samfunnslivet der det ikke hjelper å analysere og forstå . Man kan bl.a. selv bli en del av strukturen, som et subjekt, og få et unikt utgangspunkt i en slik prosess.
Gestalttilnærmingen kan brukes:
I individual-, par og gruppeterapi
I selvutvikling
I organisasjonsutvikling
I konflikthåndtering
I undervisning og forskning
I grupper som er fastlåst eller ser etter metode for videre vekst
|
|
Til oversikten
