Gestaltterapi

Tekst: Redaksjonen - alternativ.no

Gestaltterapi bygger på en oppfatning om at økt erkjennelse om en selv skjer i øyeblikket, i situasjoner der klient og terapeut, veileder møtes. Terapeutens oppgave er å gjøre klienten bevisst på om han/hun unnviker kontakten med nået. I gestaltterapi skjer denne bevisstgjøringen gjennom eksperimenter, drømmearbeid, tegning, musikk, rollespill og samtaler. Terapeuten observerer og legger spesielt merke til ting klienten vanligvis ikke er bevisst på, som kroppsspråk (ansiktsuttrykk, gestikulering og holdning) og stemmebruk. Innenfor gestaltterapi ser man på mennesket som en helhet, en sammenheng mellom tanker, følelser og kroppsuttrykk. Følelser og kroppsuttrykk er uttrykk for liv, og en integrasjon av følelser i det levende liv er en viktig del av behandlingen.

Innenfor gestaltterapi sier man at ethvert menneske har ansvar for sine handlinger og valg innenfor de begrensninger omgivelsene gir. Målet med gestaltterapi er å få klienten mer bevisst på sin oppførsel slik at man lærer å ta ansvar for seg selv; sin vilje, sine følelser og sine handlinger. Gestaltterapi brukes også som et verktøy til å bearbeide tidligere uferdige opplevelser, såkalte uavsluttede gestalter. Behandlingsformen sies å være velegnet ved kriser og ved personlig utvikling. Gestaltterapi praktiseres av mange, og er en av de mest utbredte psykoterapeutiske behandlinger i dag.

Ordet ”gestalt” betyr opprinnelse, form eller figur, og har sine røtter i det tyske språket. En gestalt er en organisert helhet, bestående av både figur og bakgrunn. I følge gestaltpsykologien har menneskene en trang til å organisere det sansene oppfatter i meningsfulle helheter. Selv om helheten ofte kan være fragmentarisk (ufullstendig), prøver menneskene allikevel å skape en helhet, en gestalt, som oppleves som meningsfull.

Bygger på eksistensialismen
Gestaltterapi bygger på den humanistiske psykologien, eksistensialismen og den tyske gestaltpsykologien, og gjorde seg til kjenne i USA på slutten av 1950-tallet. Det var det tyske ekteparet Laura og Fritz Perls og amerikaneren Paul Goodman som la grunnlaget for gestaltterapi. Fritz Perls hadde utdannelse innenfor tradisjonell psykoanalyse, og ideene til behandlingsformen hentet han blant annet fra personer som Wolfgang Köhler, Max Wertheimer, Carl Rogers, Jacob Moreno og Wilhelm Reich.
Perls utviklet metoder og teknikker for å sette klienten i en ”her og nå” tilstand, noe han mente var essensielt for at en forandring skulle oppstå. Perls mente at individet kun får styrke gjennom en aktiv bruk av bevisstheten i nåværende situasjon, ikke ved å grave i fortiden for å finne intellektuelle forklaringer til sin oppførsel. Livet finnes kun i nåtiden, men altfor ofte glemmer man den enkle visdommen og lever derfor kun i skyggen av fortiden eller i dyp bekymring for fremtiden. Gestaltterapi er en kreativ og eksperimenterende behandlingsform, som har som hovedmål å gi deg bedre tilgang til nuet, deg selv og livet.

Gestaltterapi kan på mange måter settes i sammenheng med eksistensialismen: ”Jeg eksisterer kun i dette øyeblikk, og bare da kan jeg handle.” Eksistensialismen handler om at man skal arbeide med bevissthet om egen eksistens og videre åpne øynene for de nye valgmulighetene som oppstår.

Forløsende behandling
Bevisstheten er en aktiv prosess, og innenfor gestaltterapi defineres jeg’et som ”kontaktsystemet i hvert øyeblikk”, hvilket vil si at det er jeg’et som integrerer våre opplevelser. Innenfor gestaltterapi snakker man ikke om traumatiske opplevelser eller skader, men om uavsluttede situasjoner som ikke har tatt gestalt, blitt en del ev helheten. Uavsluttede situasjoner inneholder undertrykte eller fortrengte følelser som kan dukke opp når man behandles med gestaltterapi. De uavsluttede situasjonene belaster psyken vår og setter seg i kroppen som kroniske spenninger og smerter. Gestaltterapi har blant annet til hensikt å forløse og avslutte de undertrykte følelsene og frigjøre energien som er bundet til det.

Gestaltterapi behandler også problemer som sorg, depresjon, angst, spiseforstyrrelser, akutte kriser og lav selvtillit. Behandlingen er en aktiv terapiform, og det er viktig at klienten selv gjør arbeidet og tar ansvar for sin behandling. Det er kun klienten som vet hva som er riktig for han/henne, og hva han/hun eventuelt skal gjøre. Klienten kan til enhver tid stoppe behandlingen hvis det dukker opp problemer som han/hun føler er for vanskelig å takle på det nåværende tidspunkt. Gestaltterapi kan utføres individuelt eller i grupper, og kan brukes både som familie- og parterapi.

Skjerper oppmerksomheten
Oppmerksomhet er vårt viktigste orienteringsredskap, og gestaltterapi arbeider med å skjerpe oppmerksomheten. I gestaltterapi utfordrer terapeuten klienten til å gjenoppdage hvordan man bruker sinnet sitt, og videre utnytter alle sine kreative muligheter. Terapeutens oppgave er ikke å forsøke å finne ut av hva som er årsaken til klientens problemer, men snarere å hjelpe han/henne til å komme i kontakt med seg selv for å kunne håndtere problemene på egenhånd. Perl snakket også om hvor viktig det er å sette personlige grenser, og mente bestemt at et sunt menneske kjenner sine grenser.

Perls ”gestaltbønn”:
”Jeg tar ansvar for mitt, og du tar ansvar for ditt. Jeg har ikke kommet til verden for å leve opp til dine forventninger, og du har ikke kommet til verden for å leve opp til mine forventninger. Du er du og jeg er jeg. Og hvis vi ved en tilfeldighet treffer hverandre er det fantastisk. Hvis ikke, kan vi ikke gjøre noe med det.”

På mange måter kan man si at gestaltterapiens overordnede mål eller paradoks er at man skal bli mer av den man virkelig er. Noen sentrale begreper fra gestaltterapien:
Selvoppfattelse: Å ha god selvoppfattelse
Oppnås blant annet ved å være oppmerksom på sine kroppsfornemmelser og følelser, og ved å integrere fraskilte deler av sin personlighet.
Selvtillit/selvverd: Å ha god selvtillit
Oppnås blant annet ved å være seg selv sammen med andre: ”Jeg er jeg, og du er du.” At man utvikler sin selvstøtte og gir seg selv næring, og at man gjør seg mindre avhengig av omgivelsesstøtte.
Behov: Si ifra - ta hensyn til dine behov
Oppnås blant annet ved at man er bevisst på sine behov, og at man ber om hjelp når det er nødvendig. At man får tilfredstilt sine egne behov selv når man tar hensyn til andre menneskers behov.
Tilstedeværelse: Å være tilstede her og nå
Oppnås blant annet ved å være oppmerksom, leve i nuet. La være å ergre seg over fortiden og ikke engste seg for fremtiden.
Kontakt: Å være åpen og kontaktsøkende
Oppnås blant annet ved å gi uttrykk for sine følelser, ved å være direkte, og ikke manipulere. Snakk ikke om andre mennesker, men med dem. Snakk ikke utenom og overforklar ikke.
Ansvar: Å være ansvarlig for sine handlinger, meninger, tanker og følelser
Oppnås ved å bruke ansvarlig tale, jeg-form i stedet for man osv. Ikke manipulere. Å styre unna ansvar kan lede til en nevrotisk utvikling.
Grenser: Å sette sine egne grenser
Oppnås blant annet ved å si ifra når det er nødvendig, men respekter også andres grenser.
Aksepter avslag på dine forslag eller ønsker uten å oppfatte det som en avvisning av deg selv.

Referanser, kilder og litteraturhenvisninger