logo

Musikkterapi

Tekst: Redaksjonen - alternativ.no

Hva er musikkterapi
Av Audun Myskja, lege, musikkterapeut

At musikk kan virke helsefremmende er ingen ny tanke. Musikk og legekunst har hatt sterke forbindelseslinjer opp i gjennom historien, og musikkterapi har vært en viktig del av helbredelsesritualer i de fleste kulturer. Så sent som på 14-1500-tallet var det ved flere medisinske fakulteter en forutsetning at legestudenten først måtte ha gjennomgått musikkstudier! Oppfatningen var at kun en lege med musikalsk bakgrunn kunne vurdere pulsens kvaliteter korrekt... Imidlertid skjedde det de neste hundre årene en gradvis atskillelse mellom legekunst og musikk. Den klassiske epoken i musikk ga økt vekt på modulering, orkestrering og de estetisk-kulturelle aspekter av musikk. Medisinen beveget seg i en naturvitenskapelig retning, med utforskningen av organer, vev, celler og mikroorganismer som de viktigste områder. Musikk ble av mange ansett som en hyggelig kulturell adspredelse som ikke hørte hjemme innen eksakt vitenskap.

Først i det 20. århundre begynte musikkterapien å utvikle seg som en egen fagretning og i de siste tretti årene har det skjedd en rivende utvikling med hensyn til tilnærming mellom medisinske fag og musikkterapi som profesjon. I Norge har vi hatt musikkterapi som egen toårig utdannelse siden 1978. Innenfor medisinen har musikkterapi blant annet vært brukt innenfor anestesifaget (beroligende, smertelindrende), kreftterapi (kvalmestillende, smertelindrende), innenfor hospice-filosofien (ved terminal pleie) og etter hvert også innenfor eldreomsorgen og geriatrien.

Det er utført en lang rekke undersøkelser både på friske forsøkspersoner og pasienter med ulike sykdommer og lidelser for å kartlegge mulige fysiologiske effekter av musikk. Denne forskningen har gitt basis for en grunnleggende inndeling av musikkens virkninger i en avspennende (sederende) og stimulerende (aktiverende) retning. Bakgrunnen for dette er at musikk av forskjellige typer kan bidra til påvirke kroppslige funksjoner som puls, hjerterytme, respirasjonsfrekvens, blodtrykk, fingertemperatur, og kroppstemperatur. Reaksjonen hos den enkelte kan imidlertid variere betraktelig, både ut fra kulturbakgrunn og assosiasjoner til det konkrete musikkstykket.

Et eksempel er to grupper friske ungdommer som fikk høre rockemusikk. Den gruppen som likte musikken, opplevde mindre aktivering (langsommere puls, lavere blodtrykk osv) enn gruppen som anga at de ikke likte musikken. Den andre gruppen opplevde også musikkens lydstyrke som høyere enn den første gruppen. Denne observasjonen kan ha konsekvenser for vår tankegang rundt forordning av musikk til sykehjemsbeboere.
.
Forskning har altså påvist at musikk kan ha effekt på både hormoner og kroppens immunforsvar. Kan slik direkte hormonell stimulering ha terapeutisk (helbredende) effekt i spesielle situasjoner? En gruppe eldre med mental (kognitiv) svikt som fikk musikkterapi, fikk ikke bare bedring av sine depressive symptomer, men også økt nivå av melatonin og andre hormoner i hjernen, sammenlignet med en gruppe som ikke fikk musikkterapi. Man har også funnet ut at musikk kan bidra til å frigjøre endorfiner (kroppens eget ”morfin”). det er holdepunkter for at dette kan forklare opplevelsen av frysninger langs ryggraden som mange kan kjenne hvis de hører vakker musikk som berører dem.

Det må understrekes at den kliniske betydningen av slike funn er usikker, og at man ikke uten videre kan overføre disse eksperimentelle funnene til terapeutiske sannheter. Men det er liten tvil om at det vitenskapelige grunnlaget for musikkterapi som en del av helsevesenets mulige terapitilbud er styrket det siste tiåret, kanskje særlig innenfor arbeidet med eldre pasienter og innenfor psykogeriatrien spesielt.

Musikkterapeuter har vist at deres behandling kan gi bedring av lidelser som depresjon, schizofreni og demens. Uansett om forløpet av grunnsykdommen kan påvirkes eller ikke, viser undersøkelser at pasientene ikke bare får redusert symptomer som tungsinn og uro. De får også økte ferdigheter i kommunikasjon og sosial omgang. Man tror at dette ikke bare henger sammen med psykososial trening og stimulering, men at det også kan ha en sammenheng med aktivering av spesielle områder i hjernen. I en undersøkelse har man vist at allsang med kjente sanger har gitt forbedring i korttidshukommelse, sosial evne og motivasjon hos pasienter med demens.

Funnene man har gjort kan også ha konsekvens for betydningen av musikk som tilleggsbehandling ved symptomer som smerte og kvalme. Hvilken musikk som oppleves harmonisk kan imidlertid variere, og er også bestemt av kulturelle og sosiale forhold. Vi vet ikke om musikk først og fremst gir en fysiologisk effekt som fører til en følelsesmessig respons, eller om det er den følelsesmessige reaksjonen som bidrar til fysiologiske forandringer. Man kan tenke seg at musikk med lavfrekvente lydsignaler og kraftige rytmer i større grad vil gi en primær fysiologisk respons, mens klassiske symfonier eller kjente sanger kanskje først og fremst vil gi en emosjonell respons og sekundært fysiologiske effekter som følge av dette.

EEG-registreringer (elektronisk måling av av hjerneaktiviteteten) har vist at musikk kan senke hjernebølgenes frekvens, noe som igjen kan føre til reduksjon av angst, spenninger og søvnløshet. Man tror også at musikk kan påvirke aktiviteten i deler av hjernen slik bevissthet og oppmerksomhet endres, noe som kan få konsekvens for behandling av uro ved demens

Litteratur
Andsell G. Music for life. Aspect of creative music therapy with adult clients. London: JKP 1995.
Clair AA. The therapeutic use of muaic with older adults. Lawrence KA: Health professions press 1996
Fagius J. Hemisfärernas musik. Om musikhantering i hjärnan. Bo Ejeby Förlag, Göteborg 2001.
Hanser S. The new music therapist`s handbook. Boston: Berklee University Press 2000.
Peretz I, Zatorre R. The cognitive neuroscience of music. Oxford: Oxford University press 2003.
Ridder HMO. Musik & demens. Musikaktiviteter og musikk med demensramte. Aalborg: Formidlingscenter Nord 2002.
Ruud E. Musikk og identitet. Oslo: Universitetsforlaget 1997.
Sacks O. A leg to stand on. New York: Touchstone Books 1998.
Tomatis A. L`Oreille et la Voix. Paris: R. Laffont 1987.

Referanser
Bailey B, Davidson J. Adaptive characteristics of group singing: Perceptions from members of a choir for homeless men. Musciae Scientiae 2002; 6: 221-256.
Bolger EP, Judson MA. The therapeutic value of singing. New Engl J Med 1984; 311: 1704.
Bunt L, Marston-Wyld J. Where words fail music takes over: A collaborative study by a music therapist and a counselor in the context of cancer care. Music Ther Perspect 1995; 13: 46-50.
Bygren LO. Unequal in death: Attendance at cultural events, reading books or periodicals, and making music or singing in a choir as determinants for survival: Swedish interview survey of living conditions. BMJ 1996; 313: 1577-80.
Cassileth BR, Vickers AJ, Magill LA. Music therapy for mood disturbance during hospitalisation for autologous stem cell transplantation: A randomised controlled trial. Cancer 2003; 98(12): 2723-2729.
Clair A. The effects of music therapy on engagement in family caregiver and care receiver couples with dementia. Am J Alzh Dis Other Dem 2002; 17: 286-290.
Evans D. The effectiveness of music as an intervention for hospital patients: a systematic review. J of advanced nursing 2002; 37: 8-18
Gerdner LA. The effects of individualized vs. classical ”relaxation” music on the frequency of agitation in elderly persons with Alzheimer’s disease and related disorders. Int Psychogeriatrics 2000; 12: 49-65.
Gold C, Heldal TO, Dahle T, Wigram T. Music therapy for schizophrenia or schizophrenia-like illnesses. The Cochrane Database of Systematic Reviews 2005, Issue 2. Art. No.: CD004025.pub2. DOI: 10.1002/14651858.CD004025.pub2.
Gøtell E. Singing, background music and music events in the commubication between persons with dementia and their caregivers. Stockholm: Karolinska Institutet 2003.
Robb SL, Nichols RJ, Rutan RL, Bishop BL, Parker JC. The effects of music assisted relaxation on preoperative anxiety. J Music Ther 1995; 32: 2-21.
Pacchetti C. Active music therapy and Parkinson's disease: Methods. Funct Neurol 1998; 13: 57-67.
Standley, J. M. Music research in medical/dental treatment: Meta-analysis and clinical applications. J Music Ther 1986; 23: 56-122.
Thaut M et al. Music therapy in mobility training with the elderly: A review of current research . Care management journals 1999.
Wang SM. Music and preoperative anxiety: a randomized, controlled study. Anesthesia and Analgesia 2002; 94: 1489-94.



Referanser, kilder og litteraturhenvisninger

www.behandler.no
Motta nyhetsbrev fra alternativ.no



copyright 1997- 2017 ALTERNATIVopplysningen DA - Les mer
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. Bruk av automatiserte tjenester (Roboter, spidere, indeksering m.m.)
for systematisk eller regelmessig gjennomgang er ikke tillatt. All kopiering og vidreformidling av innhold på alternativ.no er ulovlig.