logo

Shiatsu

Tekst: Redaksjonen - alternativ.no

Shiatsu er en japansk massasjeform. Shiatsu betyr tommel- og fingerpress. Røttene til metoden kalles for ”Te-ate”, som betyr ”med hendene”. Når vi føler smerte legger vi automatisk hendene våre på det vonde området for å lette smertene, og denne det er denne naturlige reaksjonen som ”Te-ate” henspeiler på.

Shiatsu utføres ved at behandleren presser tomler, fingre og håndflater på såkalte shiatsu-punkter på hele kroppen. Shiatsu-punktene kalles på japansk for ”tsubo”, og effekten massasjen har på disse punktene er basert på moderne anatomi og fysiologi. Ved stimulering av disse punktene kan man behandle ulike smerter og lidelser, herunder forstyrrelser i det muskulære systemet, nervesystemet, sirkulasjonssystemet og fordøyelsessystemet. Punktene blir stimulert enten mykt og sakte eller hardt og fort, avhengig av pasientens tilstand og behov. Massasjen forebygger sykdommer og bidrar til at kroppen finner veien til sin naturlige helbredelse.

Kombinert diagnose og terapi
Det japanske uttrykket ”Shindan soku Chiryo”, betyr ”kombinert diagnose og terapi” og utgjør grunnstrukturen i shiatsu. Hendene er det viktigste verktøyet i shiatsu, og kyndige behandlere kan oppdage uregelmessigheter i klientens hud, muskler og kroppstemperatur bare ved hjelp av hendene. Enkelte terapeuter har også utviklet en følsomhet som kan lokalisere andre kroppslige ubalanser hos klienten, samt fastlå de indre organers tilstand. Denne helt spesielle evnen krever mange års erfaring, og er det optimale målet for de fleste terapeuter.

Det er viktig å huske på at shiatsu og vestlig massasje ikke hører til den tradisjonelle kinesiske medisinen. Shiatsu-punktene er ikke knyttet til det kinesiske meridiansystemet, og kan derfor ikke sammenlignes med behandlingsmetoder som akupunktur og anma massasje.

Shiatsu massasje har vist seg effektiv ved behandling av bl.a. slag, søvnløshet, polio, muskelsmerter, fordøyelsesbesvær, forstoppelse (også kronisk), sirkulasjonsproblemer, myositt (muskelbetennelser), forstuelser, muskelspenninger, magekatarr (gastritt), tarmkatarr, kongestion (økt blodtilførsel), anemi (blodmangel), lammelser (paralyser), blærekatarr, trøtthet, ondartede svulster, kreft, akutt forgiftning, akutte betennelser, blødninger, blindtarmbetennelse, bukhinnebetennelse, traumer, oppkast av blod, benbrudd, sårskader, tuberkulose, magesår, gonoré, syfilis m.m.

Historie
I 1912 var Tokujiro Namikoshi Sensei bare syv år gammel da han kurerte sin mor ”Masa” for reumatisme med bare hendene (tomler, fingre og håndflater). Ettersom de verken hadde tilgang på medisiner eller leger ønsket lille Tokujiro å lette på morens smerter. Han oppdaget at moren følte seg bedre da han presset med tomlene på kroppen hennes istedenfor å stryke på henne. Han begrenset pressingen der hun hadde mest vondt, i ryggen (spesielt korsryggen). Moren ble etter hvert frisk, og opprettholdt en god helse frem til hun døde 88 år gammel.

Tokujiros erfaringer med moren sin dannet grunnlaget for hans videre arbeid med shiatsu, og det gikk ikke lang tid før han hadde gjennomført en anatomisk studie som forklarte hvorfor metoden virket. I 1925 åpnet den første shiatsu-klinikken i Hokkaido i Japan, og i årene som fulgte ble det stadig åpnet nye klinikker. Den første shiatsu-skolen åpnet i Tokyo i 1940 og fikk navnet ” The Japan Shiatsu College”. I 1953 dro Tokujiro til USA til Dr. Palmer ved ”Palmer Chiropractic School” i Iowa for å fortelle om sin spesielle metode. Tokujiros besøk ble den første introduksjonen av shiatsu i Vesten. To år etterpå, i 1955, ble massasjen offentlig godkjent som en alternativ behandlingsmetode i Japan.

Shiatsu som metode ble videreutviklet av Tokujiros sønn, Toru Namikoshi Sensei. Han studerte i 7 år ved Palmer Chiropractic School, og jobbet blant annet mye med å finne likheter mellom shiatsu og kiropraktikk. Da han returnerte til Japan etter sine fullførte studieår jobbet han videre med shiatsu og bidro til utviklingen av metoden basert på moderne anatomi og fysiologi. I dag anses shiatsu som en behandlingsmetode på lik linje med akupunktur og anma massasje.

Kurs og skoler
Idag holdes det mange kurs om shiatsu, ofte organsiert av elever som har bestått eksamen ved Japan Shiatsu College. Kursene er populære, og de har blitt varmt mottatt i store deler av verden. Teknikkene som læres ved disse kursene calles for ”derivative shiatsu” (grener av shiatsu). Det er for å skille teknikkene fra den originale metoden som man må gå flere år på skole for å lære. De ulike grenene av shiatsu kalles bl.a. for Tsubo Shiatsu, Meridian Shiatsu, Zen (Ioh kai) Shiatsu, Tao Shiatsu, Oha Shiatsu og Macrobiotic Shiatsu.

I Japan kreves det at man har gått på skole (bestått eksamen) og lært teknikken for at man skal kunne praktisere shiatsu. Det inkluderer grunnleggende medisinsk kunnskap om bl.a. anatomi, fysiologi, patologi, samt praktisk erfaring (2000 timer). Studentere i Japan som ønsker å bli en shiatsu-terapeut eller en massasje-terapeut må lære om de kinesiske meridianene for å bestå eksamen. Har man kun gjennomført et kortvarig kurs om shiatsu kan man ikke kalle seg for en profesjonell shiatsu-terapeut.



Referanser, kilder og litteraturhenvisninger

www.behandler.no
Motta nyhetsbrev fra alternativ.no



copyright 1997- 2017 ALTERNATIVopplysningen DA - Les mer
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. Bruk av automatiserte tjenester (Roboter, spidere, indeksering m.m.)
for systematisk eller regelmessig gjennomgang er ikke tillatt. All kopiering og vidreformidling av innhold på alternativ.no er ulovlig.