logo

Tomatis-metoden

Tekst: Redaksjonen - alternativ.no

Tomatis-metoden, også kalt lyttetrening, lytteterapi og lyttestimulering, har til hensikt å trene opp lytteevnen, forbedre språk- og læremuligheter, kommunikasjon og sosial atferd hos mennesker. Denne litt uvanlige terapiformen benytter lydstimulans i sin behandling, og både skjerper og forbedrer klientens ytelsesevne ved lytterelaterte oppgaver og utfordringer. Meningen med terapien er at man skal bli i stand til å utnytte hjernens kapasitet til å lære. Det viser seg at når lyttefunksjonen er trent opp viser hjernen vår en mer effektiv læreevne når den utsettes for stimulering av omgivelsene.

Det var den franske øre, nese, hals-legen, Alfred A. Tomatis (1920 – 2001), som for litt over 40 år siden la grunnlaget for det vi i dag kaller tomatis-metoden. Tomatis’ far var i sin tid operasanger, og med tiden skulle det vise seg at dette skulle bidra til at den populære metoden ble utviklet. Tomatis undret seg over hvorfor mange operasangere allerede i ung alder fikk redusert sine utøvende kvaliteter, og på slutten av 1940-tallet gjorde Tomatis flere eksperimenter hvor han oppdaget at stemmebruk og musikalske evner er direkte knyttet til vår høreevne. En del år senere hadde Tomatis funnet frem til en løsning som førte til forbedring av stemmeytelsen og de musikalske evnene. Han utviklet et elektronisk instrument, som ble brukt til å trene opp øret. Apparatet kalles i dag for ”det elektroniske øret” og har vært til stor hjelp for mange mennesker med lytte- og språkvansker.

Nyttig for både voksne og barn
Tomatis-metoden har hjulpet mange barn og voksne med redusert lytteevne og oppfattelse, samt mennesker med utviklingsforsinkelser som for eksempel Down syndrom og cerebral parese. Behandlingsformen har også vært til god hjelp hos de med motorikk- og koordineringsproblemer, nedsatt hørsel og øresus. Tomatis-metoden sies også å være spesielt effektiv hos personer med dysleksi, oppmerksomhetsvansker, dårlig konsentrasjonsevne, ADHD, lese- og skrivevansker, autisme, språk- og talevansker, svekket læreevne og nedsatt hukommelse. For voksne som sliter med depresjoner kan også tomatis-metoden være et nyttig verktøy på veien til en bedre helse.

Det er registrert at et voksende antall personer har både lese- og skrivevansker, og forskning viser at personer med læreproblemer ofte sliter med å skille lyder. Vi har alle et øre som er dominerer over det andre, og nyere forskning referer til hvor avgjørende det er at det høyre øret dominerer. De med venstredominant hørsel har problemer med å skille lyder og ord mistolkes, noe som fører til mange feil og mangler i skriftspråket deres.
Også skuespillere, sangere og musikere har forbedret sine ferdigheter ved hjelp av tomatis-metoden. Det er rapportert om gode helsemessige forbedringer, og mange pasienter har merket psykiske forandringer som bedre tenkeevne, økt motivasjon og større selvtillit etter behandlingen.

Musikk og mors stemme er viktig
Musikk er en viktig del av behandlingen, og spiller en nøkkelrolle i gjenvinningen av lytteevnen. Musikk består av rytme og melodi, og kan beskrives som en organisert rekkefølge av forskjellige lyder som øret skal analysere. Musikk er en form kommunikasjon, et språk som ikke kontrolleres av regler. Det å lytte til musikk er en gunstig måte å lære å oppfatte lyder, spesielt for barn. Musikken gjør at barnet slapper av, samtidig som det får mer energi.

Musikkens virkning har ikke samme effekt hos barn med lytteproblemer, noe som gjør at disse barna stilles overfor en utfordring i forhold til språkutviklingen. Ofte er det slik at barn med lytteproblemer ignorerer musikken fordi de ikke liker den, noe som kan føres tilbake til deres monotone eller forvrengte oppfattelse av lyd. Lese- og staveproblemer, samt uttaleproblemer vil også kunne oppstå, og barna får diagnosen dysleksi eller manglende læreevne. Høyfrekvente toner som for eksempel fiolinspilling i klassisk musikk blir til skjærende lyder, og det hele oppleves som smertefullt for barnet. Barn med lytteproblemer har også ofte ingen eller dårlig rytmefølelse, og har en forvirret oppfattelse av tid og rom.
Musikk er derfor en viktig del av barns utvikling. Musikken stimulerer til lytting, og åpner opp for kommunikasjon og læring. Det sies at barnet tidlig bør introduseres for musikk, gjerne på fosterstadiet, i form av rolige sanger fremført med mors stemme.

Øret er det første funksjonelle organet hos et foster, og at fosteret både hører og lytter til sin mors stemme er vitenskapelig dokumentert. Med mors stemme planter man et slags ønske hos det ufødte barnet om å lære språk, så lyttingen starter altså allerede i mors liv. Basert på denne forskningen tok Tomatis i bruk mors stemme for å gjenåpne lytteprosessen. Stemmen filtreres på en spesiell måte slik at den minner om stemmen barnet hørte på fosterstadiet. En mors stemme gir en følelse av trygghet og barn roer seg ned når de hører den. Flere studier viser hvor viktig båndet mellom mor og barn er både for barnets selvtillit og utvikling.

Det elektroniske øret og lydprogrammet
Et vesentlig element i behandlingen er det elektroniske øret, som består av en forsterker med to lydkanaler, som begge har ulike funksjoner. Den ene kanalen forsterker de lave frekvensene på innkommende lyder (signaler) og musikk, samtidig som den reduserer de høye frekvensene. Dette kalles for passiv lytting. Når musikken eller signalene når et bestemt volum, blir lydene omdirigert til den andre kanalen. Den andre kanalen forsterker de høye frekvensene, samtidig som den reduserer de lave frekvensene. Dette kalles aktiv lytting. Hos klienten oppleves denne vekslingen, også kalt for alternering, som en slags pulsering. Pulseringen styrker det auditive systemet og fungerer som gymnastikk for øret.

Selve lydprogrammet består også av en passiv og en aktiv del. I den passive fasen får klienten informasjon i form av lyd gjennom høreklokker, og her er det ikke meningen at man skal konsentrere seg om hva man hører. Klienten kan hvis ønskelig gjøre andre ting samtidig, som for eksempel å male, tegne, skrive eller sove. Hovedformålet med den passive delen er at man forsøker å gjenskape språksituasjonen før man begynte så smått å snakke (bable). Den aktive fasen består av ulike stemmeøvelser, sang og nynning. I denne delen av programmet ønsker man å gjenskape utviklingen fra stadiet der barnet begynte å snakke.

Lytteprogrammets tre typer av musikalsk informasjon
I løpet av lytteprogrammet benyttes tre typer musikalsk informasjon; barnesanger, musikk av Mozart og gregoriansk musikk. Musikken trener opp øret og hjernen til å oppfatte innkommende lydsignaler korrekt. Barnesangene er en invitasjon, en dør som åpner for barnas kommunikasjon. Her inviteres barna først til å høre på sangene, og deretter skal de selv synge dem.

Barnesanger
Regler, dans og sang oppleves som lek og barna blir motiverte til å lytte. Sanger med lekende kroppsbevegelser forbedrer de motoriske funksjonene og er til stor hjelp for språkutviklingen hos et barn. Kroppen blir et slags instrument og språket får komme til uttrykk. Sanger hvor barn må telle gjør det enklere for barn å lære seg tall, og er en god introduksjon til matematikkens verden.

Mozart
Mozarts musikk hevdes å være både avslappende og energigivende og brukes i hele programmet. Musikken, som for det meste består av beroligende toner fra fioliner er modifisert med et elektronisk filter (det elektroniske øret), som enten fjerner eller demper de høye frekvensene. Modifiseringen gjøres fordi man ønsker å stimulere oppfattelsesområdet for de høye tonene. Mozarts musikk gjør barn og voksne både rolige og harmoniske, og hevdes å ha spesielt god effekt i behandlingen av autister, psykisk utviklingshemmede og mennesker med lærevansker.

Gregoriansk musikk
Gregorianske sanger er nedstressende musikk som roer ned anspente og irritable barn. Musikken samsvarer med vår puste- og hjerterytme når vi er avslappet, og er lik den psykologiske rytmen hos en person som ikke er stresset. Sangøvelser basert på den gregorianske musikken utføres i den aktive fasen av programmet, og bidrar blant annet til en forbedret stemmekvalitet.

Ørets mange funksjoner
Tomatis mente at det er en vesentlig forskjell på begrepene å høre og lytte. Det å høre er en forholdsvis passiv prosess, som ikke krever de store anstrengelsene, mens det å lytte er en aktiv prosess som krever at ørets kapasitet brukes fullt ut. Selv om man har god hørsel, så kan man allikevel være en dårlig lytter. Ørets hovedfunksjon er derfor å lytte, ikke høre.

Vestibylen er en del av det indre øret vårt og kontrollerer blant annet balanse og koordinasjon. Sneglehuset sitter også i det indre øret og oppfatter lydene. Sammen danner vestibylen og sneglehuset en slags koblingsstasjon mellom hjernen og nervesystemet. Informasjonen fra sansene, lukt, smak, berøring, hørsel- og synsinntrykk blir tolket og videreformidlet denne veien. Stigbøylens og hammerens muskel i øret har også en viktig funksjon. Hammerens muskel strammer trommehinnen, mens stigbøylens muskel kontrollerer både hammeren, ambolten, stigbøylen og tre ben i mellomøret. Dette gjøres for at man skal høre de høyfrekvente lydene i musikk og tale.

Høyfrekvente lyder gir energi til hjernen, og når vi har mer energi forbedres konsentrasjonsevnen og vi tenker klarere. Chopin og Mozarts musikk er eksempler på musikk som inneholder høyfrekvente lyder og virker avslappende på kroppen. Ved bruk av lavfrekvente lyder skjer imidlertid det motsatte. De lavfrekvente lydene, som vi blant annet finner i rock og disko gjør at man føler for å bevege seg slik at hjernen får tilført mer energi, og dersom lydene vedvarer vil man fortsette å bevege seg til man er utslitt. De lavfrekvente lydene høyner nivået av kroppssansing, men lydkvaliteten svekker ørets lytteevne. Det bør her nevnes at de lavfrekvente lydene også kan ha positive effekter, blant annet hos mennesker som er for lite i kontakt med kroppen sin.


Referanser, kilder og litteraturhenvisninger

www.behandler.no
Motta nyhetsbrev fra alternativ.no



copyright 1997- 2017 ALTERNATIVopplysningen DA - Les mer
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. Bruk av automatiserte tjenester (Roboter, spidere, indeksering m.m.)
for systematisk eller regelmessig gjennomgang er ikke tillatt. All kopiering og vidreformidling av innhold på alternativ.no er ulovlig.